Her følger en kort reiseberetning fra sommeren 2003. Teksten er skrevet bare for å kunne vise noen bilder som ble tatt underveis til kjentfolk. Turen gikk stort sett i Norge, så det er ikke så mye ukjent for folk flest.

Sorry, the text on this page is in Norwegian, but I guess the photo's are available for oddballs from all corners of the world... Thou should know, however, that the text was written for friends etc.

Lysefjord, Rogaland

Dag 1.
Avreise fredag morgen 18. juli fra Bergen. Kjørte sørover mot Stavanger. Først ferge over Hardangerfjorden. Så over Bømlo og via trekantsambandet ned til Haugesund. Det eneste som skjedde på denne delen av turen var at laderen til min nye kjøleboks nesten tok fyr i sigarett-tenneren! Ruslet litt rundt i Haugesund, som var ny by for meg. Videre sør for byen ble det full stopp i forbindelse med en trafikkulykkke mellom en bil og en motorsykkel. Over Boknafjorden med ny ferge, og via Rennesøy til Stavanger. Det må sies at turen mellom Bergen og Stavanger er dyr, med en pris på ca. 500,- spenn (to ferger og to dyre bomstasjoner).

Bare en kort stopp i Sandnes for proviantering, før videre kjøring mot Lysebotn. Dit var det ganske langt å kjøre, via Sirdal. Framme utpå kveldingen. Kjørte ned til Lysebotn for sightseing, og observerte bl.a. “The White House”, som det kalles blant BASE-hopperne, hovedbygningen på Lysebotn Camping. BASE står for "Building, Antenna, Span & Earth", og handler altså om å drive fallskjermhopping fra faste objekter heller enn å hoppe fra fly. Og for BASE-hoppere fra hele verden er altså Kjerag et Mekka, bl.a. fordi det her er lovlig å drive med BASE-hopping, og videre p.g.a. at Stavanger BASE-Club organiserer dette på en OK måte? Det var mye folk der; BASE folkene drev sikkert med sin sport. For den som er interessert i BASE, anbefales Basejumper med Tom Aiello eller Blinc Magazine (off line by now?) som Mick Knutson driver. Selv synes jeg faktisk det er veldig fasinerendes å følge disse suicidale menneskene, og deres ferd mot Valhall. Faktum er at dødsraten er ekstremt høy, sjekk ut siden til Nick (The Base Fatality List). Fasinasjonen for denne litt absurde sporten startet i 1998?, da jeg passerte Trollveggen i Romsdalen samtidig med at en australier hoppet seg til døde (se under). Selv var jeg på vei til Sunnmøre, men stoppet for å følge dramaet i fjellveggen. Det gikk 24 dager før de fant den døde i ura under fjellveggen. "BASE for life, and die early, that sounds like a great idea! However, it's better to burn out than it is to die young (to rewrite Neil Young a little).

#42 Daniel Twomey, August 4, 1999
Cliff Jump
Trollspiret, Trollveggen, Norway
Wall Strike
Daniel (Australian) had an unstable head down launch. He then tried out tracking the ledge and hit the wall at eight seconds. His canopy deployed, it hit the wall, and deflated. Daniel tumbled down and came to rest under the ice at the top of the talus. It took 45 days to recover Daniel's body. This is Trollveggen's fifth BASE fatality.

Musk ox Ovibos moschatus, Dovre Mountains

Silene uralensis ssp. apetala, Dovre Mountains

The Rindal Rasta himself....

Hans & Martin

Scallop barbeque, Berøya

Sunset and a perfect day

Dan the man (oh, how original...)

Fishing Geir L.

Dag 13.
Startet dagen med å stoppe en kort tur ved Svartishytta, men droppet båtturen inn til iskanten av breen. På returen ble Setergrotta beskuet. Gikk ikke inn i grotta, da jeg manglet lykt. Overraskende lå det is nede i nedgangen til grotta, som har 3,6 km med ganger. Grønligrotta fant jeg ikke, og giddet heller ikke å lete. Kjørte så mot Sulithjelma, som var målet for første del av turen i Nord-Norge. Fortsatt bra vær. Rotet litt rundt nede i selve sentrum først. Kjørte så opp til Jakobsbakken, som ligger ca. 600 m.o.h. i fjellet sør for Sulis. Her ble det først kaffe med vaffel på en lokal kaffe, før nærmeste fjellet ble besteget. Flott utsikt mot nord. Det er helt klart at det er kalkrik berggrunn i området. Mange kalkkrevende arter vokste over hele området. Fant bl.a. bekkesildre Saxifraga rivularis og dvergsoleie Ranunculus pygmaeus. Pussig nok vokste også korallrot Corallorhiza trifida i fjellet. Etterpå gikk jeg noen km av den såkalte “Blå ruta” eller Kong Oskars natursti, som går østover fra Camping-plassen litt opp i lia. Var på utkikk etter arter som lodnemyrklegg Pedicularis hirsuta og brannmyrklegg P. flammea. Men med den varme og tørre sommeren så langt, var begge artene ferdigblomstret og også nedvisnet. Langs denne ruten skal en også kunne finne lapprose Rhododendron lapponicum, men denne arten er kanskje enda tidligere ute enn de førstnevnte, så den beste tiden er sikkert midt i juni? Utpå kvelden kjørte jeg opp mot fjellet nord for Sulis, mot Lomivatnet. Her går veien helt opp til nesten 800 meter over havet, rett sør for selve Suliskongen (1913 m.o.h.). Her oppe ble det grilling av middag, i kveldsola. Topp. Fant en krok senere hvor det ble kampert i bilen.

Svartisen, Nordland

Sulis

Cardamine bellidifolia, Sulithjelma

Røst Island, Nordland

Kittiwake colony, Røst

Dag 15.
Opp kl. 06.00, for å rekke ferga til Røst. Tidlig utflytting fra rommet med andre ord. Rommet var OK det, selv om det knirket mye i gulv og seng. Kjørte tilbake til fergeleiet på Moskenes, parkerte bilen og hoppet på ferga til Værøy og Røst. Overfarten til Røst varte ca. 2,5 timer. Første stopp var Værøy, som overrasket med å ha relativt høye fjell. Forestilte meg denne øya å være rimelig flat. Etter noen timer, kl. 11.45, var vi framme på Røst, etter en seilas hvor masse lundefugl ble observert fra soldekket. Så også en del havhest på øverfarten. Også Røst overrasket med å bestå av mange øyer, og med fjell her også. Rett inn på turistinformasjonen, hvor det ble gitt beskjed om at det bare gikk en båttur hver dag ut til fuglefjellene. Avreise var kl. 13.00, og det var ca. 35 personer med i båten. Turen kostet 250,- kr. Selve turen tok ca. 5 timer, med mer enn en time i land på Skomvær fyr, mens andre heller ble med ut på fiskefeltene for å dra storsei. Etterpå fant jeg ut at sjansen for å se stormsvale Oceanodroma leucorhoa og havsvale Hydrobates pelagicus på disse fisketurene var store. To sjeldne arter som hekker på Røst, men som nesten aldri observeres nær land (men som vanlig observeres ute på åpen sjø, i henhold til guiden). Hadde jeg visst dette, hadde jeg nok heller blitt med ut på fiskefeltet.

Turen gikk ut forbi alle fem fulgefjell på Røst, og arter som ærfugl Somateria mollissima, toppskarv Phalacrocorax aristotelis, lunde Fratercula arctica, lomvi Uria aalge, alke Alca torda, teist Cepphus grylle, havørn Haliaeetus albicilla og tyvjo Stercorarius parasiticus ble observert, pluss måsearter som svartbak Larus marinus, gråmåse L. argentatus og krykkje Rissa tridactyla.

På veien ut spurte jeg kapteinen på skuta om han kjente til om Tomas Aarvak, (gammel Rosenborg-traver (Universitetet i Trondheim, ikke klubben!)) var ute på NINA jobb på øyene, noe han bekreftet. Senere tok kapteinen kontakt med Tomas (uten at jeg hadde bedt om det), og påkalte meg slik at jeg fikk snakket med han over skipstelefonen. Han kunne opplyse om at lundefugl-sesongen dette året sannsynligvis hadde slått feil. Silda hadde åpenbart forsvunnet 2-3 uker tidligere, slik at de fleste lunde-ungene hadde sultet ihjel. Igjen… Lundefuglen kan som kjent bli over 30 år gammel, og de fleste hekkesesonger de siste 10-årene har vært mislykket. Det må sies at skuret fugleforskerne bodde i ute på Hernyken (en av de fem fugleøyene) virket desolute og at det må være rimelig kjedelig å bo der ute i uke etter uke… Etter å ha blitt plukket opp av båten igjen på Skomvær, returnerte vi til Røst, hvor det ble slappet av noen timer før ferga gikk mot Moskenes kl. 20.45, med ankomst det kl. 00.15. Kom i snakk med en tysker på tilbakeveien, en hyggelig fabrikksjef fra Sør-Tyskland, som tydeligvis var forelsket i arktiske områder. Både Grønland, Island, Færøyene, Nord-Norge (flere ganger), Russland, inkludert den trans-sibirske jernbane fra Moskva via Mongolia til Kina, og nordlige deler av USA og Canada, hadde denne mannen befart. Det neste som sto på programmet var å kjøre bil fra Seattle til nord i Alaska, noe som høres ut som en spennende tur. Alt i alt en helt grei runde rundt Røst-øyene, men fotomessig ble det relativt dårlig, da det ikke ble muligheter til å entre noen av øyene. Sammenlignet med Hornøya i Vardø, ble dette fotomessig mye dårligere. Der kan en gå i land på øya, og fotografere fuglene bare fra noen få meter. Men synet av nærmere 20 havørn i flukt samtidig var imponerende.

Cruise. or what?

Røst Island

Black cormorants Phalacrocorax aristotelis at home

The great black-backed gull Larus marinus feasting on a puffin....

Stercorarius parasiticus

Haliaeetus albicilla, the Sea eagle

Dag 17.
Hadde booket meg tur på hvalsafari kl. 17.30, og måtte derfor slå ihjel dagen på Andenes denne dagen. Kjørte en tur forbi Bleik og videre sørover, og så på de spesielle bergformasjonene og myrene på Andøya. Like ved Dverberg på Andøya finnes sedimentære mesozoiske bergarter fra overgangen jura-kritt; noen av de yngste bergartene i Norge. Feltet er ca. 2 km bredt og ca. 8,4 km langt men berggrunnen er for det mest dekket av torv, sand og kvartære avleiringer. De ligger med erosjongrense på underlag av granittiske bergarter. De yngste bergartene er ca. 135 millioner år gamle, og det er funnet kull-lag og fossiler i disse bergartene. I et av sandsteinslagene er det funnet brachiopoder, ammonitter, muslinger og vertebrater. I 1971 ble det funnet et nesten fullstendig skjelett av fiskeøgle i en sandstein. Det spesielle med fjellene på nordsiden av øya var at de var spisse mot nordvest, mens de var avflatede mot sørøst. Et helt tydelig bevis på hvordan isen hadde arbeidet med berget mot slutten av istidene i Pleistocene. Fikk tatt noen bilder, bla. av marigras Hierochloë odorata ssp. odorata, som jeg ikke hadde sett før. Etter middag i form av hvalbiff (selvfølgelig…) på en kro på Andenes, startet hvalsafarien kl. 17.30. En lang, informativ og relativt kjedelig omvisning på sentret fulgte, og kl. ble over 19.00 før båten endelig kjørte ut mot eggakanten hvor spermhvalene Physeter catodon beiter blekksprut. Spermhvalen kan bli 20 meter lang og veie utrolige 50 tonn. Det var såkalte hvaleksperter fra flere land på stedet, og guidingen foregikk på dansk!, tysk og engelsk. Valgte å følge den danske guiden, som viste seg å være en student fra et dansk universitet (hvalekspert???).

Ute på feltet etter litt over en times fart rett vest for Andøya, slakket skipperen på moteren, og ventet på at neste hval skulle dukke opp. Det viste seg at de plukket opp hvalene på sonaren, pga. spermhvalens “klikking”. Dermed viste de sånn noenlunde hvor hvalen ville dukke opp. En spermhval kan bruke flere timer under vann, mens den bruker kanskje 10 minutter på overflaten hvor den bygger opp nytt O2-lager. Ekkolodd turde de ikke bruke, da dette kunne forstyrre hvalene i deres beiting. Rundt båten var hundrevis av havhester Fulmarus glacialis, som kanskje ventet på å ete av restene av hvalenes koldtbord? Havhesten var artig å følge, der den kunne komme innpå 50 cm fra folk på dekk mens den sneiet forbi båten. Fikk tatt noen bilder av denne stormfulglen. En dame fra østlandet jeg snakket med trodde dette var en måse, og skjønte ikke hvorfor jeg prøvde å fotografere den nærgående arten (stormfugl, hva er det?). Etterhvert fikk vi sett to hvaler på nært hold i overflaten (den ene to ganger), dvs. kanskje 60 meter fra båten. Den ene ble sagt å være en kjenning, kalt Glenn, med et oransje merke bak ryggfinnen. Glenn var en gammel kjempe, kanskje opp mot 18 meter lang. Veldig rare dyr, om sant skal sies. Blåsten sto opp 45° mot venstre (hvorfor det?). Høydepunktet for mange av oss med fotoapparat var selvfølgelig når dyret skulle dykke, og halen kom i siluett mot horisonten. Halesiluetten ble også brukt til å identifisere hvalen, så de som jobbet med disse dyrene brukte også fotoapparat som et viktig redskap. Men enda har ingen sett hvordan spermhvalen tar til seg næring. Flere forsøk med å sette kamera på hvalene hadde mislykket, da instrumentene ikke tåler de store havdypene. Der vi observerte hvalene var det ca. 600 meter dypt. Totalt ble det observert 10 dyr under turen (blåsten kan ses på ganske lang avstand), og med de metodene båtene brukte til å finne spremhvalen, var det ikke sjokkerende å få høre at de garanterte observasjon under hver tur. Klart hvalene blir forstyrret. Det kunne ses på måten dyrene svømte vekk fra båten. Så det vitenskapelige med disse turene, gitt guidene og hvordan det hele gikk fore seg, må det stilles et stort spørsmålstegn ved. Men det er da bedre at hvalen brukes på safari-måten heller enn å bli skutt av trangssynte nordlendinger. Etter 5 timer returnerte vi til land, og jeg kjørte ca. 10 mil mot mot Sortland for å finne en lunge langs veien hvor jeg tok en natt i bilen like ved veien.

The Norwegian Space Centre/Andøya Rocket Range

Fulmarus glacialis

Andøya environment

Blowy Moby Dick....

The sperm whale Physeter catodon

Gentianella detonsa

Hinnøya, Norway's largest island

Henningsvær, Lofoten

Dag 21.
Opp tidlig om morgenen, for siste etappe mot Bergen. Over Hardangervidda, ned Måbødalen forbi Vøringfossen, ferge over Eidfjorden, langs nordsiden av Hardangerfjorden på ekstremt smal vei mot Nordheimsund, og endelig? tilbake til Åsane utenfor Bergen kl. 13.00.

Så kan en jo heller bruke høsten 2003 til å lure på hva en i helvete gjør i Bergen, denne fuktige, heller aparte byen helt vest i Norge?