Her følger korte dagboknotater fra en 14 dagers juleferie tilbrakt på Cuba. Det meste av det som følger ble skriblet ned underveis. Noe som lett kan observeres, med etterfølgende klaging og syting over dårlig service, og mañana - mañana holdningen som går igjen i mange land utviklingsland.

Men Cuba er likevel et artig land, som på mange måter ligner mer på Afrika enn på Latin-Amerika. Og etter en tid er inntrykket mye bedre enn rett etter hjemkomst !

18.12.2003

Avreise fra Bergen kl. 11.20 til Amsterdam med KLM. Skifte av fly på Schiphol, med et Martinair fly videre til Jose Marti International Airport i Havana. Flyet fra Bergen ble forsinket, slik at det ikke ble tid på Schiphol til å bringe kofferten over til Martinair-flyet. Med det resultatet at det tok 3 dager i Havana før jeg fikk bagasjen. Framme i Havana etter en flyreise over Atlanteren på 10,5 timer, i Ladaversjonen av et fly, som en av de norske medpassasjererne så treffende kalte Martinair-flyet. Satt ved siden av en rutinert Cuba-farer fra Sunnmøre, som likegodt proppet seg full av sovetabletter før avreise. Med det resultatet at han sov tungt hele veien. Veteran-reiser ..

Tok taxi fra flyplassen til Hotel Florida i Havana Vieja på Calle Obispo til $20. Vel framme der viste det seg at hotellet var fullbooket, og selv med min reservasjon, måtte jeg ta inn på et annet hotell. De skaffet meg i det minste taxi dit. Overnattet derfor på Hotel Telégrafo ved Parque Central, på et helt OK hotellrom.

En noe røff start på denne reisen.

19.12.2003

Etter en dårlig start på reisen, våknet jeg utslitt kl. 05.00. Tidsforskjellen fra Norge gjør det vanskelig å sove særlig lenger. Frokost kl. 07.00. Denne var overraskende god, med alt fra hvitt brød, skinke, ost og egg, men også varm mat som poteter, bacon og noe kjøtt fullt av hvitløk.

Gikk en tur i byen før butikkene åpnet og tok noen morgen bilder. Etter 09.00 bar det så av sted for å kjøpe erstatninger for den tapte bagasjen. Var innom Havana Commerciale, en butikk med det meste, og fikk kjøpt det nødvendigste. Var dum nok til å følge med et par lokale rundt (jinetero & jinetera), som skulle vise meg en sigarfabrikk. Det viste seg at de dro meg med ned til et mørkt rom i en bakgate, hvor de plukket fram en del sigaresker, bl.a. Cohiba. Prisene var imidlertid astronomiske. De påsto at de var kjempesnille, og tilbød sigaresker med 25 sigarer de skulle ha $150 for. Slike "sjenerøse" tilbud ble høflig avslått. De klarte å lure meg av med $5 likevel, til noe melkepulver som de måtte ha, og som jeg tilbød meg å kjøpe til dem for å bli kvitt dem. Prøvde å kjøpe noen klær, men området rundt Parque Central var fullt av såkalte jineteros, som skal prøve å selge deg ting du ikke trenger. Kanskje de kan lukte hvem som er nye i byen? Sjekket ut av Hotel Telégrafo kl. 12.00, og tok taxi den korte veien ned til Hotel Florida, hvor jeg bodde de neste tre nettene. Et flott hotell i gamlebyen.

Rommet på Hotel Florida var fint, med en liten balkong ut mot den smale shoppinggaten Calle Obispo sentralt i Havana Vieja, gamlebyen i Havana. Fikk endelig tid til å slappe av litt, før jeg fikk kjøpt meg litt reserveklær, og berget fram til bagasjen endelig ankom på søndag. Gikk en runde i gamlebyen, og knipset en del bilder. La Habana Vieja ble erklært som UNESCO World Heritage Site i 1982, og var et interessant område, med sliten men likevel imponerende arkitektur, og fullt av turister. På kvelden ble det besøk på La Moneda Cubana, en utekaffe på hjørnet mellom O'Reilly og San Ignacio. Der kom jeg i snakk med en nativ, da heldigvis kunne litt engelsk, og kvelden ble hyggelig nok.

Lenin is still around on Cuba...

Jose Marti, once a revolutionary, now everywhere on Cuba

Che memorial in Vedado, Havana

Che Guevara, our man on Cuba

20.12.2003

Våknet igjen opp styggtidlig, selv om jeg ikke kom meg i seng før i 01.00 - 02.00 tiden. Men klarte å døse fram til 07.30 og frokost denne dagen. Dro ut med det digitale Olympus-kameraet. Målet for dagen var det revolusjonære Cuba. Gikk først ned til Museo de la Revolución, der Cuba's revolusjonære historie utførlig er framhevet, fra frigjøringskrigene på 1800-tallet til Castro's kamp for å bli kvitt Batista på 1950-tallet. Detaljrikdommen var utrolig; her var utstilt alt fra håndvåpen til klærne som noen av de impliserte hadde på seg. Gikk relativt raskt forbi de første rommene, etter å ha lest grundig noen av alle plansjene. Hadde imidlertid ikke tenkt å bruke hele dagen her, og var mest interessert i de nyeste utstillingene. Det var selvfølgelig rommene som viste de interessante historiene om hvordan revolusjonen i 1959 foregikk som fenget mest, og da spesielt de som involverte Che Guevara. Utviklingen fra da Fidel Castro og hans gjeng med opprørere ankom Santiago de Cuba-regionen øst på Cuba med yacht 'en Granma, etter å ha seilt fra Tuxpan i Mexico i 1956. Båten rommet 82 menn, deriblant brødrene Fidel og Raul Castro, Che Guevara og Camilo Cienfuegos. De fleste ble drept umiddelbart etter å ha Batista's hærstyrker, men de sentrale aktørene overlevde og kunne regruppere i Sierra Maestro-fjellene, og startskuddet på revolusjonen var sikret. Bare 12 skal ha overlevd, ifølge offisielle kilder, mens andre opererer med 22 overlevende. Måten disse senere gjennomførte revolusjonen på er utførlig beskrevet på museet.

Det er tydelig at det er Che og Camilo som framstilles som de store heltene, selv om Fidel Castro's rolle selvfølgelig også framheves. Det var en separat utstilling som viste hvordan Che ble drept i Vallegrande i Bolivia, etter at han forsøkte å dra igang en bondeledet frigjøring i dette fattige landet i 1967. For øvrig, maken til sarvete dass har jeg aldri sett på et museum! Måtte betale for en liten stripe papir.

Gikk så videre langs Malecón, gaten som går langs havet (waterfront) gjennom hele sentrale Havana. Neste mål var Che's memorial i Vedado, her må en følge turistløypa! Bestemte meg for å gå hele veien dit. Var jo godt utstyrt, med mine fjellsko som eneste fottøy. Che's memorial ligger i sentrale Vedado, og dit var det lengre å gå enn jeg trodde. Gikk nok minst 7 km i løpet av noen timer, og fikk oppleve "det normale Havana", dvs. hvordan det ser ut der vanlige kubanere bor, utenfor de typiske turist områdene. Her var det mye mindre jineteras, og jeg fikk stort sett gå i fred. Ble bare tilsnakket av noen tiggere, de fleste gamle menn. Stakkars folk. Men hva kan en gjøre. Det er ikke snakk om å gi penger til alle, så det beste er å si et bestemt NO, og gå videre. Men jeg må innrømme at jeg noen ganger ga en dollar til noen av disse oldingene, men aldri til yngre, mer innpåslitne svarte som også tigger.

Var sliten da jeg ankom det som altså kalles Che Memorial. Alt som var der var den berømte illustrasjonen av Che på veggen av en offisiell bygning, laget i stål, donert av den franske stat, etter Alberto Korda's klassiske bilde av Che tatt i 1960. Framfor var det en diger, asfaltert åpen plass, og tvers over plassen lå et mer imponerende memorial for Jose Marti, som må være den mest populære figuren i Cuba's historie. Marti var en utdannet mann som forsøkte å dra igang en revolusjon mot slutten av 1800-tallet, men som ble drept i et av de første væpnede oppgjørene den gang. Det er omtrent en statue av Jose Marti på hvert gatehjørne i Havana. Fikk tatt noen bilder av Che-illustrasjonen, før jeg tok taxi tilbake til Plaza de Armas i Havana Viejo, med en trehjulet turistmoped. Litt av en opplevelse. Artig å se at mopedisten valgte nøyaktig samme rute tilbake som jeg tidligere på dagen hadde gått i motsatt retning. Jeg hadde tydeligvis valgt en god rute.

Fikk meg lunch ved Plaza de Armas, noe kalt cheese and ham, og som overraskende bare bestod av ost og skinke, og ingenting annet enn litt salat og oliven. Ikke noe brød der nei. Ble for første gang tilbudt ganja på gaten, noe som nok ikke er like vanlig her som på f.eks. Jamaica, 160 km lenger sør. Knipset noen bilder til, før det ble retur til hotellet, for litt avslapning og venting på bagasjen fra Amsterdam. Tok en Cristal i hotellbaren, en av de lokale øltypene, som sammen med Bucanero, var de vanligste ølmerkene på Cuba.

Gikk så en tur på Obispo, og fortsatte med et par Bucanero på Bar Monserrate på Av. De Belgica, og kom i snakk med 3 hyggelige kubanere, som like godt inviterte meg med på selskap dagen etter (to av dem skulle feire 5-års brullupsdag). Sistemann stammet, men var veldig ivrig i å snakke engelsk, selv om han ikke kunne så mye av språket. Kjøpte meg selv en hamburger, som var laget av grisekjøtt, pluss chips. Det smakte ikke så veldig mye av det, men var for så vidt OK. Fikk også med Catchup, som det heter på det lokale språket.

Havana Vieja, "the old town"

Plaza de la Catedral

21.12.2003

Hey, våknet ikke før 08.00! Ny rekord angående morgensøvn på Cuba. Gikk en tur rundt i gamlebyen med Nikon F100 kameraet, og tok ut en film. Ringte flyplassen i går, og fikk beskjed om at bagasjen i alle fall hadde ankommet Jose Marti fra Amsterdam. Men å kjøre den ut tok enda en dag... Arggghhhhh, bagasjen kom fram til slutt, da en representant for Martinair dukket opp i resepsjonen. Fikk endelig på shorts og sandaler; litt mer passende i varmen enn fjellsko! Cuba kan neppe sies å være noe shopping-paradis, og det viste seg veldig vanskelig å få kjøpt backup klær og sko som passet til min størrelse.

Gikk opp til Hotel Plaza ved Parque Central, for å bestille bil og rom for resten av ferien. Det viste seg ikke å være så enkelt. Særlig vanskelig var det å få leid bil, i alle fall gjennom Transcar, som hadde kontor der. Det gikk heller ikke å få leid seg hotellplass i Viñales; alt var fullbooket hele julen. Det ble derfor til at jeg leide meg hotellrom i Havana også i dagene 22. - 24.12, på Hotel Vedado i en annen del av byen. Leide i tillegg rom på Club Tropical i Varadero, som ligger ca. 150 km øst for Havana, i perioden 24. -27.12., og på Hotel Ancón utenfor Trinidad for dagene 27. - 30.12. Trinidad ligger på sørsiden av øya, ca. 350 km øst for Havana. Dermed må jeg ut med ca. $500 for de neste 8 nettene. Slettes ikke billig, men turen tegner seg til å bli kjempebra. Fikk samtidig kjøpt bussbillett til Varadero 24.12. Bussturen mellom Varadero og Trinidad tar bortimot 6 timer, så det blir litt kjedelig bussing, men å skulle leid bil i alle disse dagene ville ha kostet en formue.

På bar om kvelden. Var innom flere steder, bl.a. El Floridita - The craddle of the Daiquiri -. Dette var et av Hemingway's hangout i Havana, behørig dokumentert i baren med bilder og en liten statue av forfatteren himself. Måtte selvfølgelig prøve en Daiquiri når jeg først var innom... Men dette var en dyr bar; en Cuba Libré drink med ekte Coca Cola pluss en Daiquiri kom på $12. Dette er minst dobbel pris av hva de andre barene tar, men stedet var jo fint, og hadde en statue av Hemingway og greier...

Am-car, from the 1950's

22.12.2003

Utflytting fra Hotel Florida. Våknet igjen opp styggtidlig. Fikk til slutt vekslet inn mine American Express reisesjekker, men måtte til sentralbanken for å få ordnet dette. Utrolig nok er det bare denne banken i Havana Vieja som aksepterer American Express reisesjekker. Skal du til Havana, ikke ta med denne typen reisesjekker! AE kredittkort er fullstendig ubrukbart på Cuba. Landet vil naturlig nok ikke ha noe med amerikanske banker å gjøre. Gikk deretter opp til Hotel Plaza igjen, for å utvide oppholdet i Trinidad med en ekstra dag. Slike ting er ikke lette på Cuba. Fikk beskjed om at de måtte annullere min første reservasjon på to dager, og skrive ut en ny på tre dager. Dette tok minimum tre timer!!! I mellomtiden gikk jeg ned Obispo igjen, til Hotel Mundo, og tok heisen til tak-kafeterian med utsikt over gamlebyen, for fotografering og selvfølgelig en kaffe.

Tok så taxi til Hotel Vedado. Her er standarden helt en annen. Egentlig er det drøyt å betale 500 kr. pr. natt på et sted som dette. Castro har virkelig forstått seg på å flå turistene. Service-nivået var generelt ikke all verden på Hotel Florida; de statsansatte på hotellene føler tydeligvis ikke noe ansvar for arbeidsplassene sine. Sleipen bak disken fikk $5 ved utflytting, noe jeg antagelig ikke skulle ha gitt han. I tillegg til å bruke evigheter til å besvare eller utføre de enkleste oppgaver, sendte han meg til feil bank for å veksle AE reisesjekker. Vel, nå er det slutt med Hotel Florida. På Hotel Vedado hadde de en spesialnøkkel for å aktivere safe'en på rommet, pluss en elektronisk gadget for å få åpnet den. Dette måtte utføres av en hotellansatt, og tok flere minutter. Hvor tar de det fra??? Leftovers from Sovjet? Det er tydeligvis umulig å få leid en bil i julehelga. Har nå gitt opp, etter igjen å ha forhørt meg hos Havanatur og Cubacar i Vedado. Bestilte meg i stedet en busstur neste dag til Viñales. Turen tar nesten 10 timer, og starter allerede kl. 07.30. Først går turen til Viñales, deretter via provinshovedstaden Piñar del Rio som ligger 150 km unna Havana.

Traff en eldre svensk mann i spritsjappen på Habano Libre, som lurte på om vi skulle sette opp en skandinavisk julefeiring der. Men gitt at jeg skal til Varadero den 24., er jo det umulig. Mannen nevnte at han skulle møte en kubansk massøse neste dag. Jasså, en av de gutta? Svensken trodde jeg var engelsk, etter å ha pratet en del i den lange køen i butikken, før vi fant ut at han var svensk og jeg norsk.

 

Noen betraktninger om Cuba så langt:

Det virker ikke som om revolusjonen i 1959 har påvirket samfunnet så mye som en skulle tro. I alle fall på overflaten, der det er det koloniale Cuba som trer fram. Og Castro skal ha det; han har ikke dyrket fram en personkult rundt seg selv, som f.eks. Saddam Hussein gjorde i Irak. Tvert imot, har så langt ikke sett en eneste Fidel-statue. Pussig nok, ikke heller av Che, utenom memorial'ene. Også på Museo de la Revolución var det en dempet framstilling av Fidel, han ble nesten stilt i skyggen av Che og Camilo, og selvfølgelig av Jose Marti (som virkelig er overeksponert på Cuba). Korda's berømte bilde av Che er selvfølgelig overalt, ethvert utsalg har t-skjorter med motiver av El Che. I tillegg til andre varer/suvenirer med Che, selvsagt. På nasjonal kubansk TV derimot, vises det tydelig at dette er en diktaturstat. Ofte foregår det laaaange debatter, der seriøse, gjerne eldre mennesker diskuterer verdens videreverdigheter, ofte med kubansk skoleungdom i uniformer som ivrig lyttende tilhørere. Og overalt oppfordres det til støtte for en fem - seks kubanere som sitter fengslet i USA, mistenkt for spionasje. Og 45 års jubileet for revolusjonen står tydeligvis for tur. Plakater som nevner dette henger overalt. Men folket er ganske fattige, ingen tvil om det. Utvalget i butikkene er tynt. Og det er streng rasjonalisering. Kubanere som handler for mer enn $10? må vise rasjonaliserinskort. I alle utsalg føres det nøye opp lister som viser hva folk har handlet. Selv en Mojito eller Cuba Libre i en bar må nøye føres inn i bøkene. Fattigdommen kan oppleves i hele Havana. Det er mange eldre tiggere, som jeg alt for ofte må avstå fra å gi penger. Mange er forresten ganske frekke også, i tillegg til å være avstøtende, så slike gjør det ingenting å si NO til. Så kan fattigdommen selvfølgelig oppleves gjennom det manglende vedlikeholdet på et flertall av byens bygninger. Majestetiske arkitektoniske perler fra kolonitiden, men dessverre i fritt forfall. Men det er også tydelig at pengeinnflyten som følger turismen som har skutt fart på 1990-tallet har betydd at deler av Havana Viejo gjennomgår nødvendig renovering. Områdene rundt Obispo, Plaza de Armas og Plaza de la Catedral har blitt shinet opp, og mens jeg var der var det aktivitet både her og der, med byggekraner og brosteinlegging i gatene. Samtidig er det klart at turismen drar inn store summer til Castro's regime. Alt her er relativt dyrt for turister, med et prisnivå på vest-europeisk nivå. Men etter murens fall i 1989 og det medførte bortfallet av støtte fra Sovjetunionen, opplevde Cuba en av sine verste økonomiske kriser noensinne. Så pengemelkingen av turistene er i ferd med å bli Cuba's viktigste inntektskilde, og vil vel passere sugar-cane produksjon som den viktigste næringen om ikke lenge.

Cuban palms

Viñales Valley

Mural de la Prehistoria

23.12.2003

Opp tidlig, for å rekke bussen til Viñales. Bestilte vekking til 06.30, og var klar ved froskoststart kl. 07.00. Bussen skulle komme kl. 07.30, men dukket ikke opp før 07.50. Bussen holdt ikke helt den standarden jeg hadde forventet, men den hadde heldigvis airconditioning. For de to siste dagene hadde det vært klarvær, og temperaturer mellom 25 - 30°C. Det viste seg at guiden var en riktig vakker jente, av spansk avstamning, tydeligvis. Hun snakket i ett, både på spansk og på engelsk, med en fin blanding av propaganda og guiding. Vel, avsted det bar, forbi noen av de mer standsmessige hotellene i Miramar, og videre vestover. Etter hvert inn i provinsen Piñar del Rio. Det var OK å komme seg ut av byen, og få se hvordan det så ut på landsbygda. Første stopp ble ved en veikro halvveis til Piñar del Rio. Her ble det knipset noen bilder, pluss at jeg fikk kjøpt meg noen sigarer av en lokal bonde rett ved, etter tips fra guiden. Deretter videre til Viñales Valley, og stopp ved Hotel Jasmines (som jeg tidligere prøvde å booke meg inn på). Her var det obligatorisk fotoseanse, med en unik utsikt over dalen, med sine mogotes, eller karakteristiske hattformete hauger og småfjell. Kanskje ikke så imponerende som jeg hadde forestilt meg. Sammenlignet med fjordene og fjellene i Sogn blir dette temmelig bleikt. Men fikk da likevel skutt noen oversiktsbilder av Viñales Valley. Apropo første stopp her: "This stop reminded me very much about "the southern rim" of the Death Valley in Arizona, USA. With is's tourist outsales, view of the valley and crowded atmosphere, it looked and felt like that famous valley in Western USA".

Så kjørte bussen gjennom Viñales City, som lignet noe som må kunne sies å være relativt sivilisert, kanskje en mellomting mellom et u-land og et litt mer utviklet land? Neste stopp var ved noe som ble kalt Mural de la Prehistoria, et monument delvis hugd inn og malet på fjellveggen i en dal kalt "The two Valleys". En type hadde åpenbart brukt 3 år (1959-1962) på å blottlegge et område på ca. 100 meter høyt og 120 meter bredt i fjellveggen, for så å hugge/male inn en del figurer, som skulle framstille menneskets evolusjon? Selv vil jeg kalle det naturvandalisme, og ikke verdt en stopp. Vurder selv. Rakk akkurat å gå halvveis til toppen av fjellet bak monumentet, før retur, i løpet av de 30 minuttene stoppen varte. Fra Mural de la Prehistoria, videre gjennom Viñales City på nytt og til et hulesystem kalt Cueva de Indio, oppkalt etter indianere som levde her for 2500 år siden, altså lenge før Columbus landet på Cuba 27. oktober 1492. Kalksteinen i området ble dannet for 160 millioner år siden, og representerer den eldste berggrunnen på Cuba. Vel inne i grottesystemet, måtte det båtskyss til for å frakte oss videre. Det hele må sies å være imponerende, selv om det var veldig turistmessig det hele, gitt at alle bussene som arrangerer turer hit fra Havana hver dag naturlig nok ankommer ca. til samme tid. Fikk igjen tatt noen bilder. Etter grotteturen ble det lunch, en OK opplevelse, og det føltes nesten som å være i koloni-tiden. Med kubanere som oppvertere rundt bordet, og med et tremanns band som spilte salsa i bakgrunnen. Fikk servert kylling/oksestek, grønnsaker, en potetsubstitutt kalt many? Eller noe liknende og den typiske ris m/svarte bønner som er standard på Cuba. Snakket en del med et belgisk ektepar under lunchen.

Så bar det videre til Piñar del Rio, provinshovedstaden i den samme regionen. Her var målet en sigarfabrikk, Fabricas de Tobacas, Francisco Donatien, en 30 - 40 km vest for Viñales. I fabrikken var det totalt fotoforbud, av en snodig grunn, da det i Rough-guiden står at her er lov å fotografere. Sikkert et dekret fra Castro, he - he. Likevel, inne i fabrikken satt arbeiderne på rekker a tre personer, og rullet sigarer til den store gullmedaljen. Både menn og kvinner. For å muntre opp i det kjedelige arbeidet, satt det folk og leste opp dagens nyheter fra avisene eller fra bøker. Hver arbeider lager ca. 150 sigarer på en dag. "Vegueros" heter merket de lager i denne fabrikken. Et merke som skal være OK, selv om det ikke er så veldig kjent. Nå skal det sies at de største sigarene som ble rullet her, liknet på de største Cohiba'ene, kanskje det mest kjente merket som produseres på Cuba i dag, og som er veldig dyre i originalpakning. Guiden hadde snakket om sigarproduksjon i en halv time på bussen fra Havana. En sigar rulles med tre typer blader, av forskjellig kvalitet, presses, og hopla, så er det klart for røyking. Arbeiderne var rutinerte, og la blad på blad, rullet og kuttet bladene, slik at sigaren etter hvert fikk sin fullendte form. Bakstykket på sigaren ble særskilt skjært ut av et blad og lagt på til slutt, slik at vi "brukere" må ha en sigarsaks for å åpne den. De fleste på Cuba fjernet imidlertid dette bakbladet manuelt før røyking, og brukte ikke saks. Ved fabrikkens andre område, kom jeg i "snakk" med en eldre dame, som etter å ha hørt at jeg var fra Noruega, bare sa et ord: "baccalao". Yeah! På fabrikken forsøkte de å selge turistene dyre sigarer, vel forstått. Men prisene var astronomiske. Butikken rett overfor fabrikken skulle ha $522 for en eske med 25 spesiallagde Cohiba's. Dyrt, spør du meg. Hver enkelt Cohiba (den vanlige store typen) gikk for $14 i denne butikken. Etter å ha sjekket esken jeg har kjøpt så langt på svartebørsen i Havana til $40, er det umulig å si om de er falske. Esken jeg kjøpte så ikke helt bra ut; hengslene ser anenrledes ut, og esken var ikke forseglet da jeg fikk den, men seglene lå klare inni? Men hvem bryr seg? Det er kubanske sigarer uansett, og selv i Rough-guiden skriver de at selv de falske sigarene ofte er blant de beste i verden.

24.12.2003

Juleaften. Hurra! Sjekket jeg ut av hotellet i Vedado for ta bussen til Varadero, ca. 150 km øst for Havana, på nordkysten mot Florida Strait. Tok en kjapp runde rundt Vedado på morgenen, og tok noen bilder av bl.a. Hotel Natioñale, Hotel Habana Libre (det gamle mafioso hotellet) og området rundt.

Nok en dag der alt ikke gikk som planlagt. Bussen jeg skulle ta til Varadero kjørte til feil hotel (Riviera). Dette fikk jeg beskjed om etter å ha ventet en time etter avreisetidspunktet. Da sa jeg i fra, både til travelagenten, og til resepsjonen. Hun prøvde å finne et alternativ for meg via sine overordnede. Hun prøvde også å ringe "det andre selskapet", Viazul, buss-selskapet for turister (begge er statsdrevet, sannsynligvis av samme gjengen :) ). Viazul kjører også ruter til Varadero. Til slutt kom Havanatur-agenten fram til at hun ikke kunne gjøre noe for meg, og skaffet meg en taxi (som jeg måtte betale selv) til nærmeste Viazul kontor. Der ble det bare tull, køen fungerte ikke, og plutselig var avgangen kl. 16.00 og 16.30 fullbooket, uten at jeg engang kom nær betalingsautomaten. Helle dusten, hva skjer? Kom heldigvis i snakk med to nederlendere, som også skulle til Varadero. Sammen kapret vi heller en privat taxi, og ble enige om en pris på $45 for denne turen på 150 km. Veldig hyggelige typer fra Nederland, John og Chuck, som hadde lært å prute. "Drosjen" var en relativt ny Peugeot, med Cd-spiller som gikk for full dur med salsa hele veien, salsa og enda mer salsa. Her og der tok han avstikkere på dårlige grusveier med kjempehull, forbi flokker med kveg, stangende okser og over grove ferister. Helt sikkert for å slippe politikontroller. Bl.a. fikk vi en fin perifer sightseeing på et tråkk av en vei for å slippe bomstasjonen ut mot Varadero. Han stoppet også for å slå av en prat med en dame i et hus ikke langt fra Mantanzas. Enden på visen ble at jeg kom meg til Varadero til en billigere penge ($15) enn opprinnelig planlagt, men et par timer forsinket. Greit nok. Framme ved Club Tropican i Varadero kl. 18.30. Her fikk jeg et fint rom, med en airconditioning som fungerte. Rakk også så vidt den store julemiddagen, som var inkludert i prisen. Skikkelige bra matgreier. Alle typer av kjøtt, sjømat, koldtbord, dessert, vin og champagne. Alt i alt en solid julemiddag, som var nødvendig, da jeg ikke hadde spist siden frokost nesten 12 timer tidligere. Mye styr, men med en fin avslutning på dagen.

25.12.2003

Opp i 07.00. Frokost 08.00. OK. Gikk en tur ned i byen. Tok noen bilder på et market, og av en lokal fiskermann, som fisket småfisk fra kaien med snøre med åte.

Nå begynner jeg å lure litt på hvordan kubanere i turistbransjen betrakter bleike utlendinger. Synes til tider å oppleve en viss grunnleggende fientlighet. Sist denne dagen, da jeg skulle ha meg en kaffe i hotellbaren. Damen bak disken bare ignorerte meg, mens andre ble servert? En nederlender ved siden av meg som opplevde samme behandling oppfattet til slutt hvorfor. Vi sto en meter på feil plass. Så i stedet for å peke og si at vi måtte flytte oss, valgte hun å ignorere oss. Hyggelig. Når vi så gikk til "riktig" plass, begynte hun demonstrativt å vaske kopper? Etter 10 minutter fikk vi endelig vår kaffe. Spesielt.

Skal en til Cuba, bør alt ordnes før avreise. Leie av hotell/ordne overnatting, leie av bil, bussturer etc. For alt blir så vanskelig når det skal ordnes in situ. Når reglene som skal følges når det gjelder behandling av utlendinger er så firkantet og tungvindte, med skjemaer for alt og et telefonsystem som tydeligvis er fullstendig nedslitt, tar alt lang tid om det i det hele ordner seg. Damen på Hotel Plaza slo samme nr. ca. 30 ganger da hun forsøkte å arrangere hotellplass i Trinidad for meg. Men kubanerne selv også yter til tider dårlig service; hvorfor skal de bry seg, de er jo alle statsansatte, med elendig avlønning? Så er det sikkert artig for dem å erte opp stressede vestlige turister, som er vant til at ting skjer raskt.

Hei, lærte meg nettopp noe nytt om denne plassen. Det viser seg at all mat og drikke er inkludert i prisen på hotellet, såkalt all-inclusive service. Her kan en drikke all kaffe, øl, sprit, spise lunch og middag gratis (eller mer riktig for døgnprisen på ca. 500 NOK). Noen drammer på verandaen denne ettermiddagen, etter et bad i "The Florida Strait". Vanntemp. kanskje 23°C? Relativt store bølger. Men det ble faktisk litt kaldt på stranden, gitt vinden og delvis overskyet vær. Gikk en snartur ut om kvelden, til et sted kalt La Red, et discotek på Calle 30. Men det var ikke noe særlig med folk ute 25/12, så jeg ruslet tilbake til hotellet. En Cohiba og en whiskey på verandaen før sengetid, da det var helt dødt i hotellbaren.

26.12.2003

27.12.2003

Vekking kl. 05.50! Var ute ved busstasjonen allerede kl. 06.40, og kjøpte billett til Trinidad for $20. Ved ombordstigning ble det litt mañana - mañana igjen. Alle måtte vente i kø til de foran hadde lagt fra seg bagasjen, der en bestemt dame pent måtte fylle ut bagasjekort (som på en flyplass). Facsinerende. Bussturen til Trinidad tok ca. 6 timer, men innlagt 50 minutters stopp på veikro og en kort stopp i Santa Clara.

Ankom Trinidad kl. 13.30, etter det som må ha vært en lag omvei, via Sancti Spiritus. Selv om byen har et fint navn, må denne detour'en ha vært på minst 70-80 km i forhold til en mer direkte (og krokete) vei. Gjennom Santa Clara passerte vi Che Guevara Memorial, og jeg fikk knipset et par bilder av den berømte statuen av Che. Etter av Che's levninger ble funnet i Bolivia i 1997, ble han stedt til hvile her etter en stor seremoni med Castro det året. Santa Clara har på mange måter adoptert Che. I 1958 erobret Che denne byen i lag med Camilo Cienfuegos, og har siden hatt en høy stjerne i Santa Clara. Dette manifesteres bl.a. med de mange plakatene som feirer disse to opprørene på digre veiskilt over alt i provinsen. Ved siden av stoppen i nevnte Sancti Spiritus, gjorde sjåførene flere stopp langs ruten, både ved enkelthus og restauranter. Det var tydelig at de også drev litt business på si, som de fleste i dette landet. Bussturen ga en ypperlig anledning til å se hvordan det ser ut på landbygda på Cuba. Vi kjørte forbi mange digre plantasjer, med frukttrær i km etter km, eller med sukker planter. Det kunne se ut som om driver kollektivbruk på samme måten som de i sin tid gjorde i Sovjetunionen. Flere steder kunne en se mange landarbeidere jobbe på jordene. Og hest og kjerre er fortsatt et vanlig redskap og framkomstmiddel. Tok en del bilder på turens siste del gjennom vinduet på bussen, inn mot Trinidad, gjennom dalen El Valle de los Ingenios, og med fjellene mot nord. Her var et veldig flott terreng.

Så inn til busstasjonen i Trinidad, gjennom smale gater. En sperring holdt ca. 30 - 40 kubanere unna selve busstasjonen. Disse var her for å kapre kunder fra den nettopp ankommede bussen, og kunne tilby alt fra Casa particulares (private husrom) til taxi og sikkert alt mulig annet. En type lovte meg å finne en taxi, og jeg måtte gå gjennom mange gater med min tunge bagasje før han endelig kunne foreslå en trehjuls moped. Da var jeg allerede svett, og hadde bestemt meg for å finne et alternativ. Med denne shaky mopeden bar det av sted de 16 km ut til Peninsula de Ancón, og Hotel Ancón. Mopedturen tok 25 minutter og kostet $8. Vel framme på hotellet viste det seg at rommet manglet veranda. Litt skuffende, for det lå i 6. etasje, med en unik utsikt over havet med de kritthvite strendene. Og her skinte solen virkelig fra en knallblå himmel. Ved første bad i havet, lå det jammen en luring klar og duppet i vannet, som en annen hai. Han hadde en hummer i et nett, og skulle selge denne, men slo raskt over på sigarsalg da han skjønte at en ikke har noen bruk for en hummer på en "all-inclusive" plass.

Planen for de neste to dagene var å ta en fottur i fjellene innenfor Trinidad en dag, med kikkert og hov, og bruke den andre dagen på stranden (hasta la victoria, siempre!). Middag: seig biff. Traff igjen en gjeng med seks nordmenn jeg tidligere snakket litt med i Havana. De hadde kjørt rundt på øyas østlige deler i leiebiler, og hadde hatt sol hele tiden. Slik var det ikke i Varadero mens jeg var der. En dag med regn og en med oppholdsvær, men med mye skyer. Varadero var generelt en skuffelse, og kan ikke sammenlignes med fantastiske Trinidad og omegn. Pratet en del med den nevnte gjengen med nordmenn om kvelden, da vi overvar hotellets lokale underholdning, bl.a. med en type som latet som om han sang operaen Figero, mens han drev og tullet med rap og breakdancing etc. Artig show. De norske var sett med hjemlige øyne sikkert nokså prominente?, en rocker (Gluecifer), en filmregissør og en rockeklubb driver, med damer. Hyggelige folk.

28.12.2003

Gikk en tur ut til spissen av Ancón Peninsula etter frokost. Tok med hoven. Så totalt 3-4 øyenstikkerarter, men klarte ikke å fange noen. Fikk sett noen bråkete smooth-billed ani Crotophaga ani, en papegøye-liknende fugl. Fikk tatt noen bilder av krabber i mangrove-sumpen. Det var også fullt av små, raske øgler. Disse var stripete, og kanskje 10-15 cm lange. På vei tilbake til hotellet oppdaget jeg at huden var full av røde merker. Noen små sandfluer hadde holdt fest. Må ha fått minst 100 bitt. Etterpå prøvde jeg meg på stranden. Klarte å ligge i ro kanskje i en time.

Etter lunch tok jeg taxi inn til Trinidad. Sjåføren skulle ha $8 for turen, men kunne ikke veksle. Han ba meg gå inn i nærmeste sigarshop for å veksle, da han åpenbart hadde en avtale med de på butikken. Han fikk sine dollar, da jeg ikke giddet å bråke. Nå skal jeg slutte å skrive om disse pengelureriene. Det skjer åpenbart hele tiden, og er sikkert en etablert måte å vri mest mulig dollar ut fra turistene. Hadde sikkert drevet med slikt selv også, i samme situasjon...

Men byen Trinidad var veldig fargerik og fotogen, og mer enn veide opp trikseriene. Svidde av 2 filmer med Fuji Velvia i løpet av noen ettermiddagstimer. Gikk rundt i gamlebyen, og fikk mange fine bilder. Prøvde også å ta et bilde av en mørkegrønn, glinsende kolobri, som stillet rett ved en agave's knallgule blomster, mot en bakgrunn med dypblå himmel. Rolig kveld på hotellet etter dette. Snakket igjen litt med de norske på hotellet. Overvar deler av hotellets show.

29.12.2003

Opp tidlig denne dagen, for å leie bil. Fikk beskjed dagen før om å komme tidlig denne dagen for å leie bil av Transtours, som hadde en Rent a car-avdeling utenfor hotellet. Men ingen ansatte møtte på jobb. En Havanatur-ansatt dame i resepsjonen, som kunne fortelle at grunnen var at alle bilene var leid ut. Hun ringte så rundt til alle firmaene som leide ut biler i Trinidad, men ingen hadde biler ledig denne dagen. Dermed endte jeg opp med å leie en bil med sjåfør, eller i praksis en taxi, for å komme meg opp i fjellene, og til landsbyen Topes de Collentes, som ligger i 800 meters høyde over havet et par mil fra Trinidad.

Planen var å gå ned til fossene ved Salto del Caburni. Ble enig med sjåføren at han skulle hente meg fire timer senere. Gikk den tre km lange stien ned til fossen, og benyttet der anledningen til å bade i en kulp med knallgrønt fjellvatn. Særlig varmt i vannet var det ikke, kanskje rundt 18°C? Området var veldig idyllisk. Veien opp til utgangspunktet var tøff for en person i dårlig form, i det den for det meste gikk rett opp. Hadde med hoven, men observerte snodig nok ikke en eneste øyenstikker i løpet av den fire timers lange turen i tropisk fjellskog. Elven gikk dypt nede i en canyon-lignende dal, og lå delvis i skygge. Men likevel, rart at det ikke var øyenstikkere å se? Det var nesten ikke andre insekter å se, og ei heller fugler. Tre amerikanere jeg møtte i skogen mente det skyldtes at Cuba var kommunistisk, og at insektene og fuglene derfor helt sikkert hadde flyktet! Mange var selvfølgelig interessert i hoven. De fleste trodde jeg brukte den til å fange fisk i elva med.

Taxi-turen fra fra Hotel Ancón til fjellene og tilbake kostet $50. I tillegg kostet det $6.5 å komme inn i parken. Taxi-tur er vel ikke helt riktig betegnelse på turen, for sjåføren stoppet når jeg bad han om det, for å ta noen bilder her og der. På returen (da kom bilen med en annen sjåfør, pluss en kubansk pasasjer!), stoppet vi bl.a. i Topes de Colentes, mens på turen innover mot fjellene fikk jeg tatt noen oversiktsbilder utover mot kysten. Fikk endelig også tatt noen bilder av kolobri, en Cuban emerald Chlorostilbon ricordii, den eneste vanlige kolobriarten på Cuba. Og om kvelden fikk vi en ganske spektakulær solnedgang på stranden, med en tropisk drink i hånden.

Red-legged trush Turdus plumbeus

30.12.2003

Rolig dag på stranden fram til avreise kl. 14.00. Bestilte snorkletur til revene, men som vanlig gikk det ikke helt som planlagt. Da båten kom og skulle hente de som hadde bestilt ("snorklerne"), ble turen promte omgjort til en "dykketur". Det viste seg at noen i mellomtiden hadde ytret ønske om å dra ut for å dykke. Og når en tjener mer ved å ta med dykkere enn snorklere, ble den minst lønnsomme turen avlyst.

Avreise til Havana kl. 14.00 med "firmaet" Havanatur, som tar $35 for skyssen de 350 km. Men da blir en til gjengjeld kjørt fra hotelldør til hotelldør. Viazul er billigere, men da må en inkludere taxi til og fra busstasjonene, så sluttsummen blir ca. den samme. Artig å se at sjåføren nektet å ta med seks vestlige backpackere ved en stopp i Trinidad; de hadde åpenbart ikke kjøpt billetter på forhånd. Nesten framme ved Melia Habana Hotel, etter at sjåføren hadde spurt meg hvor jeg skulle, lurte han så på om også den siste lokale familien som var med på bussen også skulle til dette hotellet. Til allmenn latter, da alle viste at Melia Habana er et av de dyreste og mest eksklusive hotellene i Havana, og at familien neppe hadde råd til å bo der. Og Melia Habana må kunne sies å være elegant. Med alt fra den store resepsjonen til de utvendige glassheisene, swimmingpool-området ut mot havet, og ikke minst den massive frokostoppdekningen. Rolig kveld på hotellet, etter en pizzamiddag på La Scala restauranten i hotellets ground floor.

31.12.2003

Sov helt til 09.00, nesten 9 timer med søvn. Endelig akklimert! Litt sent, men likevel. Tok en snartur inn til gamle Havana igjen på dagtid. Fyrte av nok en Fuji Velvia. Snakket med et belgisk par på en kafe. Hun var marinbiolog, og hadde tatt sin PhD i desember, mens han var tysk sivilingeniør, og hadde bodd tre år i Stockholm (og snakket svensk). Hun skulle igang med en postdoc, som inkluderte samarbeid med NINA i Trondheim! De anbefalte meg å feire jul i gamlebyen heller enn på hotellet, som jeg må innrømme jeg hadde vurdert. Men etter å ha funnet ut at de skulle ha $150 for middag og party der, ble det Havana Viejo heller enn Hotel Melia Habana. Tok noen drammer på verandaen om kvelden før avreise inn til gamlebyen.

Fidel på alle kanaler: Litt om kubansk TV

Så litt på kubansk TV i ny og ne under oppholdet, bl.a. flere kvelder i romjula. Ofte sendes innslag fra nasjonalforsamlingen. Der kan en snart 77 år gammel Fidel Castro beskues, alltid i grønn feltuniform... Mannen dominerer debattene fullstendig, han prater og prater, med sin etter hvert gneldrete stemme. De andre debattantene kan skyte inn en setning i ny og ne, mens Fidel's svar kan vare i 20-30 minutter. Her bestemmer tydeligvis Fidel 100% fortsatt. En kveld satt jeg å så på en 30 minutters enetale av Fidel, selv om jeg ikke skjønner noe særlig spansk. De diskuterte hvorvidt de skulle skifte ut dollaren (eller dollaris, som Fidel kalte det!) som viktigste ekstravalutta med euroen. Slik jeg skjønte det, ivret den gamle mannen for euro.

01.01.2004

Yeah, another new year. This time celebrated on Cuba. Javel, dette er siste dag før retur til Bergen og REGN og 0°C. På mange måter er det greit å returnere til Norge nå. Tror det er lurt å lære seg litt mer spansk før en drar til Cuba. De fleste jeg snakket med på Cuba var hyggelige, det skulle en kanskje ikke tro når en leser dette, men likevel. Men en fester seg lett ved det negative, og det skal ikke stikkes under en stol at jeg ble temmelig lei av to ting på denne karibiske øya: Det ene var opplagt "the harassment"; det aldri å kunne gå i fred uten å bli plaget av tilrop om kjøp av sigarer, ganja, horer eller anskaffelse av taxi etc. på gatene. Men plageåndene skal ha det; de ga seg når du klart signaliserte at du ikke var interessert. Dette var faktisk bedre enn det som kan oppleves i USA, hvor plageåndene ikke gir seg så lett, og kan gå etter deg lenge før de gir seg. Og etter noen dager, når du lærer hvordan du skal ignorere disse folkene, går det lettere. Men dermed avviser du også vanlige kubanere som prøver å være hyggelige, og som er interessert i deg uten å skulle prøve å selge deg alt mulig rart. Igjen, derfor bør en kunne spansk på Cuba.

Brukte dagen til å se meg litt rundt omkring hotellet ute i Miramar. Gikk bl.a. ned til stranden, og fikk se min første magnificent frigatebird Fregata magnificens seile forbi, en art jeg ikke har sett siden jeg var i Florida et par år tidligere. Utpå ettermiddagen tok jeg så taxi til flyplassen, i lag med en norsk familie fra Bergen, av alle steder. Og etter noen timer i kø på flyplassen, begynte maratonflyturen tilbake over atlanteren. Framme i Amsterdam neste dag kl. 12.00 lokal tid, og endelig tilbake til Bergen i 18.00 tiden 02.01. Med kulde og faktisk litt snøstorm den første helga...