Canada 2001
home

Toronto/Montreal 2001

 

Mitt første og eneste besøk i Canada ble gjennomført høsten 2001. Dette skjedde mens jeg bodde i Baltimore, USA. Jeg la ut på reisen med min Honda Accord grytidlig en fredagsmorgen. Kjørte nordover gjennom statene Maryland, Pennsylvania og New York. I Pennsylvania var åsene dekket av høstfarget lauv, med intense fargevarianter av rødt, gult og oransje. Pennsylvania er kjent som en "tysk" stat, med mange ames-særinger, folk som driver jordbruk på gammelmåten uten moderne hjelpemidler. Flere steder på veien nordover denne dagen så jeg fint kledde bønder i svart og hvitt drive pløying med hest og jernplog. Et uvant syn i disse tider. En kan lure på hvordan de kan få hjulene til å gå rundt?

Utpå ettermiddagen ankom jeg grensebyen Buffalo nordøst i staten New York. Byområdet rundt Buffalo ligger på begge sider av grensen, og er delt i to av Niagara River som knytter Lake Eire til Lake Ontario. Ved ankomst Buffalo regnet det kraftig, noe som vedvarte hele tiden mens jeg var der. Utenfor State of New York og Province of Toronto er vel Buffalo helst kjent som stedet hvor Niagara Falls ligger. Det første jeg gjorde etter ankomst var derfor å kjøre til den imponerende fossen, som egentlig ligger litt nord for selve byen Buffalo.

Ved Niagara Falls parkerte jeg i Niagara Reservation State Park på USA-siden, og hoppet på en trollybuss (Viewmobile) som tok oss ut til Goat Island, som ligger mellom the American og the Canadian Horseshoe Falls. Derfra kunne en beskue de to fossene, som sammen med Bridal Veil Falls, tilsammen kalles for Niagara Falls. American og Bridal Veil Falls har en samlet lengde tvers over på 320 meter, mens Horseshoe Falls er ca. 800 meter lang. Horseshoe Falls er størst, har et fall på 51 meter, og kaster opp store mengder skum og dråper der vannet treffer steinene i underkant av fossen. Samlet renner det ca. 2,8 millioner liter vann pr. sekund her (i turistsesongen). Selv om fossen(e) var imponerende, mer på grunn av vannmengden enn av høyden, var synet kanskje ikke så fantastisk som hypen skulle tilsi. I Norge ville en slik foss ha vært lagt i rør for 50 år siden, men her lar de i det minste det meste av vannet renne fritt om sommeren, selv om det er to hydroelektriske kraftverk rett nedenfor. Det kommer ca. 12 millioner turister hit hvert år, og det er et populært sted å gifte seg, uvisst av hvilken grunn. Tok enkelte bilder av fossen, men de ble dårlige av alt regnet. En av severdighetene her er "the Cave of the winds", men de holdt på å stenge av hele parken for kvelden mens jeg var der, så jeg droppet heisturen ned til foten av fossen. Et av de andre stuntene som tydeligvis er populært her, er å sette utfor fossen i en tønne, noe jeg ikke tok sjansen på, da overlevelsessjansen skal være usedvanlig dårlig. Den siste som krysset Styx her, var en fyr fra California som forsøkte å sette utfor med en paraglider for et par år siden, men det gikk heller dårlig.

 

  

Niagara Falls

Toronto Tower
Etter å ha blitt klissvåt, returnerte jeg til bilen for å krysse grensen til Canada, verdens nest største land etter Russland, med 31 millioner innbyggere. Dette gikk bra helt til jeg kom fram til grensekontrollportene. Med bare en bil foran i køen, og etter å ha stått i kø mer enn en time, stoppet bilen, likså godt. Den var stein død. Dermed måtte jeg skyve den litt til siden, for ikke å sperre for grensepasseringen ved port 2. Det var kilometerlange køer bak, hovedsakelig av kanadiere som jobber i USA og som skulle hjem til helga. Forsøkte så godt jeg kunne å få startet bilen, men her hadde noe slått seg vrangt. Dermed måtte jeg krype til korset, og forhøre meg med de kanadiske vaktene om de kunne hjelpe. Og etter litt akkordering, ble vi enige om at de skulle ringe etter stasjonens mekaniker. Dette var i 19-tiden på kvelden, og det regnet fortsatt kraftig etter mørkrets frambrudd. Tyve minutter senere dukket denne personen opp med en redningsbil. Jeg måtte skaffe meg en spesial passeringsseddel fra vaktene, før vi sammen skyvde bilen gjennom porten bort til selve kontorbygningen i forbindelse med stasjonen. Her måtte immigrasjonskontoret lynbehandle og stemple mitt pass, hvoretter vi prøvde å starte bilen med startkabler. Og under over alle under, bilen startet på første forsøket! Jeg hadde fryktet å måtte ringe etter bergingsbil, for å bringe bilen til nærmeste verksted. Etter å ha ruset motoren litt, begynte turen nordover mot Toronto i provinsen Ontario. Dette var litt av en måte å ankomme Canada på!!! Jeg ble helt sikkert dagens helt ved grensestasjonen.  

Hudson's Bay Company
     

Ontario country-side

   Bestemte meg å kjøre helt til Toronto for å prøve å finne et sted å overnatte. Måtte få batteriet ladet opp igjen. Vet at Honda Accord´er ofte har problemer både med startreley´et og med hovedreley´et, og antok at disse kanskje var ødelagt. Resten av turen gikk fint uten bilproblemer, og etter å ha byttet batteri i Baltimore senere, fant jeg ut at dette var steingammelt, noe som kanskje var årsaken til at bilen for noen timer ga opp ved den kanadiske gensen. Framme i Toronto kl. 10 på kvelden. Måtte spørre på en bensinstasjon etter et motell, og tok inn på Days Inn i Toronto kl. 11 på kvelden. Jeg hadde da kjørt ca. 900 km denne dagen, og var sliten etter alt tullet med bilen. Oppsøkte en bar rett rundt hjørnet fra motellet for en avslapningspils før leggetid. Dagen etter kjørte jeg inn til sentrum av Toronto. Toronto er Canadas største by med 4,7 millioner innbyggere (metropolitan area), og er hovedstaden i provinsen Ontario. Utrolig nok, her bor det mer folk enn i hele Norge. En tredjedel av Canada´s 31 millioner innbyggere bor innenfor en radius på 16 mil fra Toronto, og denne byen har Nord-Amerikas fjerde største finansstrøk. 90% av utenlandske banker i Canada har tilhold her, og byen kalles ofte "Silicon Valley North". Nord-Amerikas tredje største børs ligger også i Toronto, så det er klart at denne byen på mange måter er dominernde i Canada. Et annet særtrekk er at byen har enormt mange innvandrere, slik at rundt 50% av byens befolkning er født utenfor Canada. Downtown domineres av mange skyskrapere, med Toronto CN Tower som midtpunkt, mer enn 500 meter høyt. Selv om sentrum av Toronto liknet litt på amerikanske storbyer, ble jeg positivt overrasket over denne byen. Den virket mer i live enn mange byer i USA, som ofte kan virke helt døde, uten folkeliv i sentrum. Og en kunne lett merke at dette ikke var USA. Her var folk mer snakkesalige, mer normale og europeiske. Ikke minst kunne en merke dette på TV og i avisene, som lignet mer på Europa sammenlignet med USA. Den arrogante amerikanske holdningen til folk fra andre deler av verden var også borte, den som ligger like under overflaten hos de aller fleste fra det landet, og som kommer fram når en skraper bort det overflatiske øvre "excuse me"-laget. Slik sett var det OK å komme inn i et annet land, for første gang siden mars d.å.

St. Lawrence River

   Et annet særtrekk var å beskue hovedkvarteret til Hudson's Bay Company, som er nært knyttet til Canada´s historie. Hudson's Bay Company ble etablert i 1670 da kong Charles II av England skrev et charter som ga en gruppe investorer handelsmonopol over et digert område i dagens Canada. Området gitt til investorene "The Governor and Company of Adventurers of England Trading into Hudson's Bay", dekket det meste av dagens vestlige Canada og deler av de nordlige United States. Det var Hudson's Bay Company-mannen Henry Kelsey som var den første europeer som så bisonflokker i vestlige Canada, og folk som Samuel Hearne og Anthony Henday som åpnet store deler av de nordlige og vestlige Canada for handel og bosetning. Byer som Winnipeg, Edmonton og Victoria ble etablert som utposter for Hudson's Bay Company. I de første 200 årene av kompaniets historie var pelshandel dominerende, men senere har Hudson's Bay Company drevet innen mange bransjer, og de er fortsatt store i Canada.

Montreal

   Litt ut på dagen la jeg i vei nordøstover langs Lake Ontario mot Ottava og Montreal. Stoppet flere steder på veien, og vegetasjonen begynte å ligne mer på norske forhold, med kratt og lav bjørkeskog. Men hele terrenget på nordsiden av Lake Ontario i staten Ontario var flatt. Her oppe lignet terrenget faktisk litt på Skandinavia, og klimaet er mer på linje med det norske såpass langt mot nord. Bl.a. var det store områder litt myraktige. Stoppet bl.a. ved St. Lawrence River et stykke nedenfor utløpet fra Lake Ontario. Framme ved Montreal litt utpå ettermiddagen. Montreal ligger i fransktalende Quebec på Montreal Island i St. Lawrence River ca. 500 km fra Toronto, og er Canadas nest største by med 3,33 millioner innbyggere. Det var litt uvant å komme inn i et "fransk" område, men de fleste jeg snakket med kunne engelsk sånn noenlunde. Men skiltene langs veiene var litt uvante til å begynne med. Tok inn på et motell litt øst for byen, sør for St. Lawrence River.
     
Neste dag kjørte jeg så inn til downtown, hvor jeg ruslet rundt noen timer. Dette var en søndag, men likevel med mye folk ute i gatene. Montreal hadde også mer folkeliv i gatene enn mange byer i USA, hvor folk stort sett bor i forstedene, og handler på digre shoppingsenter i utkantene av byene. Midt i Montreal hadde så Hudson´s Bay Company kontorer, sentralt også i denne byen. Fra Montreal bar det videre østover, før det bar sør hvor grensen til USA ble krysset igjen i staten Vermont. Her var det overraskende lite kontroll, gitt at dette skjedde bare noen uker etter 11. september og terroristaksjonene i New York og Washington D.C. Stoppet et par plasser i Vermont for å ta noen bilder av de fargerike åsene. Fra Vermont fortsatt jeg sørørstover gjennom deler av New Hampshire og inn i Maine, hvor det ble en middagsstopp i Portland. Neste stat ble Rhode Island før jeg i kveldingen tok inn på et motell i Boston, som ligger i Massachusetts. Boston Metro Area har 5,8 millioner innbyggere, mens selve byen har 590.000 innbyggere. Sentrum av Boston består av mange skyskrapere.  

Hills of Vermont late in fall
     
Tilbrakte noen timer i Boston neste dag, før jeg fortsatte sørover gjennom Connecticut mot New York City. Stoppet en snartur ute ved kysten av Connecticut, ved en flott sandstrand. Vel framme i New York kom jeg inn i Bronx først, og så var det også jevnt stopp. Brukte nesten tre timer på å krysse denne byen, og spesielt over Manhattan gikk det tregt. Hadde såvidt tenkt å dra nedom "Ground zero" ved ruinene etter World Trade Center, men med så mange avstengte veier ga jeg fort opp dette prosjektet. Dette var ikke så lenge etter 11. september, så myndighetene i byen med Mayor Giuliani i spissen overvåket fortsatt trafikken nøye, med kjempelange køer som resultat. Krysset Manhattan i stedet nord for Harlem og videre over Hudson River på George Washington Bridge. Vel framme i New Jersey var jeg så lei av køkjøring at jeg kjørte nærmest strakt til Baltimore, ned langs statene New Jersey, Delaware og tilbake til Maryland, en tur på ca. 3,5 timer.  

Boston

Connecticut ocean-side