Roundtrip in Uganda and Kenya 1994

Home
 

Uganda and Kenya 1994

Kurs i tropisk biologi i Uganda og Kenya fra 5. til 21. februar 1994. Totalt deltok det ca. 30 personer fra universitetene i Trondheim UNIT og Bergen UiB på kurset, som var en del av hovedfagskurset (Z220) i fysiologi ved UNIT. Professorene Karl Erik Zachariassen UNIT og Hans Jørgen Fyhn UiB hadde planlagt turen. Med på turen var også professorene Helge Leivestad UiB og Bjørn Olav Rosseland NIVA, samt Jan Ove Rein, UNIT. Etterpå ble det 14 dagers ferie sammen med Knut Erik Tollefsen, Asgeir Brevik og Eugen Sørmo fram til 3. mars i Kenya. Her følger korte dagboknotater om det ikke-vitenskapelige fra turen. Beklager forvirringen mellom norsk og engelsk, planen er å oversette det hele til engelsk.

5/2-94 Før avreise fra Trondheim måtte vi gjennom en rekke vaksinasjoner. I Øst-Afrika kan du pådra deg omtrent det som er av gurban-sykdommer. Malaria-tabletter startet vi med flere uker før avreise. Avreise fra Trondheim (Værnes) kl. 14.30 med SAS, til Oslo (Fornebu) kl. 17.00. Videre igjen fra Oslo til London (Heathrow) kl. 19.00, og framme i London kl 20.30 lokal tid. Ventet 2,5 timer i transitthallen på Heathrow. Relativt dyr tax-free i London. Rakk et par pints lager på Heathrow. Avreise kl 23.00 med Kenya Airways til Entebbe/Uganda. OK standard på flyet, der det gikk i engelsk og swahili. Flyturen tok ca. 8 timer. Noen drammer på flyet sørover.

 

 

 

 

Spectacular view toward Lake Victoria from the top of Sheraton Kampala Hotel. Pål, Knut Erik & Frode

 

6/2-94 Fremme i Entebbe som ligger ved Lake Victoria kl. 09.00 lokal tid. Meget fuktig og varmt. Var i tilnærmet sjokktilstand (pga. uvant klima) den første tiden i Uganda. Rett ved flyplassen i Entebbe, kunne vi se flyet som israelske kommandosoldater hadde overmannet etter at dette El Al-flyet ble kapret i Midt-Østen på 70-tallet. Vraket sto fortsatt til allmenn beskuelse rett ved flyplassen. Kjøreturen inn til Kampala tok 1/2 time. Kampala har ca. 2.2 mil. innbyggere (1994), og er hovedstaden i Uganda. Sjekket inn på Lion Hotel. Middels hotellstandard (afrikansk!). Lunch på Speke Hotel. Ett av få "trygge spisesteder" for blekansikter i Kampala. Med trygt menes at en ikke får alvorlig diare med det samme. Tilbrakte dagen i parken ved Sheraton Kampala Hotel, et hotell med vestlig prisnivå (over 100 $ for en natt). Var på toppen av dette hotellet, med flott oversikt over byen og sørover mot Victoria-sjøen. Det må innrømmes at vi bløffet hotelldirektøren for å få lov til dette. Hevdet at vi var "speidere" for et stort følge av potensielt viktige kunder for Sheraton. Uansett, direktøren stilte opp, og ble med oss opp på taket av hotellet, der han i flott dress "guidet" oss i de ulike bygningene rundt hotellet, bl.a. bananrepublikkens parlament. Overvar et spektakulært folklore show med lokal kultur og dans om kvelden, ved Nile Hotel. Testet noe kalt Nile Beer. Hans Jørgen Fyhn, fysiologi-professor ved UiB, foreviget turen med et videokamera, og uvisst av hvilken grunn, på hans film fra turen har denne seansen en dominerende plass. Selv om det var mange flotte dansende damer, var det i overkant å fokusere så til de grader på denne seansen.

Kampala er tildels en utrivelig by, spesielt i "shanty town", hvor det føltes som å gå spissrotgang. Stappfullt av folk overalt som glante eller ville selge sarv/søppel til deg. Masse soldater med kalashnikover rundt i byen, spesielt som vakter rundt ambassade-området, samt områder hvor utlendinger ferdes.

torget i shanty-town var det fullt av Toyota varebiler, såkalte matutu, som tydeligvis er den dominernde biltypen her. I byen var det fullt av gribber, hovedsaklig Hooded Vulture Necrosyrtes monachus, pluss mange Black Kite Milvus migrans, Black-shouldered Kite Elanus caeruleus, Marabou Stork Leptoptilos crumeniferus, Cattle Egret Ardeola ibis, Pied Crow Corvus albus m.m. Generelt kan det sies at det var dyrt i Kampala, med priser som i Norge på forbruksvarer som "bare" turister bruker. Dette må ses i sammenheng med borgerkrigen i landet etter Idi Amins fall i 1979. Denne varte fram til 1986, og utarmet landet. Den dag i dag kan vrak av tanks og annet krigsutstyr ses rundt omkring. Om kvelden ble det noen Nile beers i loungen på Lion Hotel, før returen til rommet med myggnetting som et telt over senga og med vifter til hjelp mot varmen. Rene Out of Africa, dette.

 

Shanty-town, Kampala

 

Uganda (1994)

Republikk. Selvstendig 1962. 16,6 millioner innbyggere (1991). 236 860 km2. Hovedstad: Kampala (>2 millioner innbyggere). Språk: engelsk + mange lokale språk. Mynt: 1 Uganda shilling = 100 cents. Statsoverhode: Yoweri Museveni (fortsatt president i 2001). Landarealet utgjøres av et grunnfjellsplatå som ligger 900-1500 m.o.h. Platået synker jevnt inn mot innsjøene Kyoga og Victoria Lake.

På grensen mot Zaïre ligger Ruwenzorifjellene (5109 m.o.h.). 18% av totalarealet er ferskvann. Klima: tropisk regnklima. Savanne i øst, regnskog i vest. Hvitenilen starter i Victoriasjøen, og renner nordover. Ellers å bemerke: I 1991 var det estimert at over 1,5 mil. innbyggere hadde AIDS, eller ca. 10% av befolkningen/20% av de seksuelt modne (UNISEF). Anbefalt prevensjonsmåte for turister på vift og alltid på utkik etter damer: totalt avhold!

     

 

Crossing equator in 1994 in Uganda. The equator boys: Asgeir, Pål A., Eugen & Knut Erik

 

 

 

Dance show in Kampala

 

Temperature log, Kibale forest

 

 

Kibale Forest Station, Uganda

 

7/2-94 Avreise fra Kampala kl. 09.00 mot Kibale National Park ved grensen mot Zaïre. Makerere University hadde ordnet med 3 minibusser (Toyota HiAce) med lokale sjåfører som fraktet oss rundt. Kjørte gjennom Masaka og Mbarara. Den sistnevnte ligger bare ca. 50 km nord for grensen mot Rwanda. Vi hadde oppfattet signaler om at krigen i Rwanda hadde begynt, ved at enkelte regjeringsmedlemmer hadde blitt drept. De hinsides massakrene i Rwanda skjedde mens vi var der nede, og i ukene umiddelbart etterpå. For den som har glemt det, det ble drept vanvittige 1,5 millioner mennesker i løpet av disse ukene! Det var for det meste Hutu´er som massakrerte Tutsi´er med spyd og macheter og alle våpen de hadde for hånden. Noen mil sør for Kampala rett ved Nabusanke passerte vi ekvator. Ekvator var markert med en halvbueformet portal i veikanten. Her ble det en obligatorisk fotosesjon. I løpet av turen skulle vi komme til å krysse ekvator flere ganger. Lunch i Masaka. Her satt syerskene med gamle fotdrevne symaskiner og drev business langs gaten. Langs veiene kjørte masse små pickup´er, og alle hadde lasteplanet fullt av bananer. Og det satt gjerne en to-tre karer på toppen av varene. Og banan ble tydeligvis dyrket over alt i dette utviklingslandet.

Langs veiene kunne vi flere steder observere sumpområder tett besatt med papyrus Cyperus papyrus. Trafikken kan bare beskrives som rå; her er det den sterkestes rett som gjelder. Etter lang kjøring kom vi fram til kanten av Western Rift Valley, med god utsikt utover Queen Elizabeth National Park. I Queen Elizabeth (=Rwenzori) National Park observerte vi flere antilope-arter, bl.a. uganda kob Kobus thomasi, buffalo Syncerus caffer, impala Aepyceros melampus, black bushpig Potamochoerus porcus, warthog Phacochoerus aethiiopicus, div. ørner (african fish eagle Haliaeetus vocifer) m.m. I Lake Edward så vi bl.a. hippopotamus Hippopotamus amphibius, pinkbacked pelican Pelecanus rufescens m.m. Passerte broen over elven mellom Lake George og Lake Edward, hvor vi ble truet av en soldat med kalashnikov, som hevdet det var fotograferingsforbud ved broen. Soldaten ville ha oss vekk fra dette meget "strategisk" viktige stedet, og ble så opphisset at han tok ladegrep og avsikret riflen sin og siktet rett mot oss. K. E. Zachariassen, som har vært i Afrika mange ganger, opplyste at han aldri tidligere hadde opplevd en tilsvarende situasjon. Vi fant det absolutt tryggest ikke å utfordre soldaten, som sikkert ble dagens helt etter at vi hadde stukket av. På veien nordover så vi Rwenzori Mountains eller the Mountains of the Moon som de også kalles. Disse fjellene ligger på grensen mellom Uganda og Zaire:

"These fabled, mist-covered Mountains of the Moon, 120 km in length and 48 km in width, were formed from a block which was thrust up during the creation of the western arm of the Great East African Rift Valley. At the centre of the range, there are six peaks carrying permanent snow, three with glaciers. The highest of these peaks, and the third highest peak in Africa , is Mt. Margherita rising 5100 metres above sea level. The Rwenzori Mountains were gazetted as a National Park in 1991. The park covers 996 km2 of rugged mountain terrain".

 

Kibale Forest Station shitter

 

Cooking area

Fremme i Kibale Forest, som ligger i Kibale Forest National Park (stasjonen betegnes MUBFS = Makerere University Biological Field Station) ganske sent, etter å ha kjørt mellom 55-60 mil denne dagen. Dette er en feltstasjon for Makerere-Universitetet i Kampala. Lokalitetene var ok. Om natta fikk jeg ikke sove p.g.a. gjentatte jordskjelv. Natta til 5/2-94 hadde det vært et ganske kraftig jordskjelv i området som ble registrert til 6,2 på Richters skala, med flere dødsfall. Etterskjelvene opplevdes som ganske kraftige for en person som ikke hadde opplevd jordskjelv før. Tok reperen rett ut av huset under det første "kraftige" etterskjelvet. I det solide blokkhuset vi bodde, ble det observert flere sprekker i betongen, og enkelte av dem ble til under etterskjelvene. Forkastningssonen ligger mindre enn 9 km unna der hvor vi bodde, og var i den vestlige forlengelsen av Øst-Afrikas Great Rift Valley.

"Great Rift Valley, geological fault system of SW Asia and E Africa. It extends ca. 4,830 km from N Syria to central Mozambique. The northernmost extension runs S through Syria and Lebanon, the Jordan valley, the Dead Sea, and the Gulf of Aqaba. It continues into the trough of the Red Sea and at the southern end branches into the Gulf of Aden, where it continues as part of the Mid-Oceanic Ridge of the Indian Ocean. The main section of the valley in Africa continues from the Red Sea SW across Ethiopia and S across Kenya, Tanzania, and Malawi to the lower Zambezi River valley in Mozambique. Many small lakes in Ethiopia and several long narrow lakes, notably lakes Turkana and Nyasa, lie on its course. Just N of Lake Nyasa there is a western branch, which runs north, chiefly along the eastern border of Congo (Kinshasa); this branch is marked by a chain of lakes, including lakes Tanganyika, Kivu, Edward, and Albert (Mobutu). Lake Victoria does not lie in the Great Rift Valley but between its main and western branches."

"The quakes" hørtest først ut som en dyp rumling som nærmet seg raskt, og rumlingen ble sterkere og sterkere. Det hele kuliminerte med at bakken ristet. Det var denne stadige rumlingen, og det å vente for å erfare hvor kraftig akkurat dette skjelvet er, som gjorde at det ble lite søvn de første nettene. Senere gikk det bedre, for da var jeg så trøtt at jeg ga faen uansett.

 

Kibale forest trip, Uganda

 

Looking out for the chimpanzees, Kibale forest

 

8/2-94 Omvisning i Kibale Forest av en primat-professor (Dr. John Kasenene) fra stasjonen. Først gikk vi en skogsbilvei gjennom et område dominert av høye trær, der vi bl.a. kunne beskue lokale proletarer drive tømmerdrift på den gamle måten, med rå armkraft som energikilde. Her gikk svansene varme. Den første primatarten vi fikk se var black-white colobus Colobus guereza, som hoppet rundt i tretoppene, og var vanskelig å få sett ordentlig. Kasenene kunne fortelle oss at white colobus og red colobus eter barken av eukalyptustrærne, slik at de dør. Eukalyptustrærne Eucalyptus sp. var, sammen med bartre (Pinus sp.), innført til området av engelske setlere fra slutten av forrige århundrede og fram mot frigjøringen i 1962. Observerte red-tailed monkeys og hornbills (nesehornfugl) m.m. Masse dagsommerfugler, bl.a. flere arter av flotte svalestjerter Papilio sp. (grønne, gule).

Var på en relativt lang skogstur i regnskogen (7 km?) i parken. Det hadde ikke regnet på over en måned (regnskog?). Meget utslitt mot slutten av turen, p.g.a. lite søvn (2 timer) natta før pga. jordskjelv og varme (25-30 °C) og høy luftfuktighet. Forelesning av en "innfødt" engelskmann (RWW?) som hadde vært i Sentral-Afrika i over 20 år for å studere pygmeene i Bwamba Forest. Flere gode jordskjelv også denne dagen, bl.a. under den nevnte forelesningen. Til og med den rutinerte engelskmannen hoppet til under dette etterskjelvet, noe som kan tyde på at slike jordskjelv tross alt ikke er så vanlige her. Snakket litt med noen amerikanske studiner som jobbet ved stasjonen. Om kvelden beskuet vi ildfluene som danset rundt i mørkret, mens cricket´ene sang i bakgrunnen. Noen pils på verandaen på blokkhuset om kvelden.

 

Crater lake, Kibale region, Uganda

 

 

Kibale forest region, Uganda

 

9/2-94 Program: primater og dyr i Kibale forest (Dr. Gilbert Isabirye-Basuta). Utflukt etter frokost 06.00 til Kibale "turistsenter" (Kanyancu River Camp), et område hvor det skal satses på turisme med amerikanske interessenter som ledere for utviklingen av området. På jakt etter chimpanser i verneområdet. Chimpansene Pan triglodytes observeres helst i spesielle trær fordelt utover i skogen, som dyrene har som baser for sin virksomhet. Flere av gruppene fikk sett chimpanser, men ikke min gruppe. Ved turistsentret holdt hekkende veverfugler et svare leven. De var gule av slekten Ploceus, men de ble ikke bestemt til art. Hele treet var fullt av hengende reder.

Utflukt i skogen ved Kanyawara-Ngogo, "det store treet", og meget dårlig vei for Toyota HiAce´er. Var utenom veien, og måtte skyve den opp på veien igjen. Høyt gras elephant grass Pennistum purpureum og busker pisket bilen i km etter km. Skjønte aldri hva som var poenget med denne utflukten, men vi fikk da sett litt av områdets "country-side". Oppdaget bl.a. en reingnagd elefantskalle ved veien, som her var omkranset av 3-4 meter høyt elefantgras. Ved stasjonen inne i bushen sto nære slektninger av julestjerne Euphorbiaceae i full blomst, selv om "vår" røde julestjerne egentlig kommer fra Mexico. Og "det store treet" VAR virkelig stort. Så langt har vi helt sikkert sett følgende primater (hovedgrunnen? for å reise til dette området av Øst-Afrika): red colobus Colobus badius tephrosceles, black-white colobus Colobus guereza, red-tailed colobus Cercopithecus ascanius, grey cheeked mangabey Cercocebus albigena johnstoni og baboon Papio anubis. Andre arter som min gruppe ikke fikk sett: blue colobus Cercopithecus mitis og common chimpanzee Pan troglodytes schweinfurthii. Av fugler vi fikk sett kan nevnes great blue turaco Corythaeola cristata og black and white casqued hornbill Bycanister subcylindrucus, pluss flere arter av weaver Ploceus sp. Great blue turaco bråkte noe voldsomt, der den braste rundt i trærne.

For mer om dyrelivet i Kibale Forest se: http://weber.ucsd.edu/~jmoore/apesites/Kibale/Kibale.html#fauna. Om kvelden satte vi (min gruppe) ut temperatur- og fuktighetsmålere på en sti i den fuktige, tropiske skogen (dataloggere). For mer innførlige opplysninger om hva min gruppe gjennomførte av "vitenskapelige" forsøk under kurset, se kursrapport. Forelesning om kvelden omhandlende interaksjoner mellom skogforvaltning og landbruk (Dr. John M. Kasenene).

 

Kanyawara-Ngogo

 

Bjørn Olav Rosseland (now professor UMB) in the papyrus, checking out African aquaculture

 

10/2-94 Utflukt til kratersjøen Lake Nkuruba, hvor jeg fanget to øyenstikker-arter med hoven. Den ene arten er kanskje ny for vitenskapen (tilføyd 1996). Nope! (tilføyd 2000). Så på tilapia (eller ciclide)-oppdrett i jorddammer. Håpløst prosjekt, som jeg mistenker folkene her for å drive med etter ytre press, men som de selv ikke har noen interesse av å arbeide med. Mens vi var i Uganda leide vi tre Toyota HiAce´er (12 setere) med sjåfører i Kampala. En av disse sjåførene kolliderte mens han skulle til Fort Portal for å fylle bensin. Ingen av oss var med. Fyren kjørte på en syklist og havnet utenfor veien med knust frontrute, og syklisten ble alvorlig skadet. I dette området av Afrika råder en form for selvjustis. Denne går ut på en form for blodhevn. Hvis "vår" sjåfør hadde kjørt ihjel denne syklisten, kunne det godt være at han ville blitt slått ihjel av den lokale stammen ("syklist"-stammen). Ergo ble han livredd og la på sprang mot universitetsstasjonen hvor vi holdt til. Dette var ca. 7 km unna, og mannen sprang for livet hele veien, og var totalt utslitt og meget oppjaget da han kom fram til campusen. Bilen lot han være igjen utfor veien. Hadde vi ikke fått by bil, ville vi ikke rukket tilbake til Entebbe og flyet til Kenya. Enden på visa var at sjåføren havnet i fengsel i Fort Portal, og vi fikk ny bil/sjåfør fra utleiefirmaet. Temperatur- og fuktighetsmålere tatt inn og kontrollert etter 24 timers logging. Party på verandaen om kvelden (til ca. 02.00). Leivestad var i godt humør. Han hadde tidligere bodd i Uganda, og trivdes tydeligvis med å være tilbake.

 

11/2-94 Opp kl. 04.30 (nesten før leggetid!) for avreise til Kampala/Entebbe. Stoppet ved et lokalt marked på veien mot Kampala for å handle litt frukt. Der var igjen banan, et sentralt næringsemne i Øst-Afrika, en av våre viktigste matkilder. Ved hvert måltid i leiren fikk vi servert mat som inneholdt banan. Til middag i form av en grønn søt bananstappe, som egentlig smakte ganske godt. Noen lokale damer laget all maten til oss over flammene i det utendørs "kjøkkenet". Maten var god den, ingenting å klage over der. Ungene sprang rundt de reisende og solgte mineralvann, som f.eks. cola. Men her var det avgjørende at de fikk tilbake tomflaskene, for disse utgjorde opplagt en viktig inntektskilde. Fremme ved Entebbe ca. kl. 13.30. Her tok vi farvel med sjåførene, og typen (steinansiktet) som kjørte bilen jeg var med i virket nesten menneskelig et øyeblikk. Fløy til Nairobi/Kenya med Kenya Airways og var framme på Kenyatta Airport kl. 16.00. Det som møter en i Kenya er "hallo", "hvordan har du det", "jo takk, bare bra" eller "jambo", "habari", og "nzuri" på swahili. Etter hvert blir en mer preget av "hakuna haraka" eller "no hurry in Africa". Hyret taxi inn til Westland og Kenya Continental Hotel. Taxi´ene viste seg å være bulkete bilvrak, gjerne med noen manglende vinduer. Men vi kom da fram. Middag på Minar (meget bra indisk restaurant). Var såvidt innom den MEGET lugubre baren Green Bar med K.E.Z. som omviser. Senere innom Heron pub, en tilnærmet normal pub som flittig benyttes av fastboende hvite i Nairobi. Det ble litt lokalt øl denne kvelden, bl.a. tusker lager fra Kenya Breweries Ltd., en velkjent øltype for alle som har vært i Kenya. Godt øl.

 

Kenya Jamhuri ya Kenya = republikken Kenya

Selvstendig stat 1963. 582 646 km2. Over 25 millioner innbyggere. Hovedstad: Nairobi. Språk: swahili (kishwahili), men de fleste behersker engelsk. Hver stamme har sitt eget språk. Viktigste frase: "Hakuna haraka", som betyr "no hurry in Africa"! Stammene i nordøst snakker cushitisk. Mynt: 1 Kenya shilling = 100 cents. Nasjonaldag: 12. desember. Høvding (1994): Daniel arap Moi. Befolkning: bantuer, niloter, hamitter m.m. Blant bantuene er de viktigste stammene kikuyu (bl.a. Koigi wa Wamvere), meru, gusii, embu, akamba, luhya og mijikenda, hvorav kikuyuene utgjør den største stammen. Blant nilotene er de viktigste stammene maasai, turkana, samburu, pokot, luo og kalenjin, med luoene som den største gruppen. Bantuer og niloter representerer ca. 90 % av befolkningen. Hamittene lever i de nordøstlige områder, og består av stammer som el-molo, somali, rendille og galla. Ellers utgjør arabere ca. 40.000, indere ca. 80.000 og europeere ca. 40.000. Moi selv kommer forøvrig fra en meget liten stamme. Det er i utgangspunktet over 70 afrikanske stammer representert i Kenya, men integreringen har ført til utflytende grenser mellom mange av dem.

De sentrale deler av Kenya utgjøres av en høyslette 1000-3000 moh. Flere høye vulkanfjell, bl.a. Mount Kenya, Afrikas nest høyeste fjell (5194 m.o.h.). Great Rift Valley går gjennom landet i nord-sør retning. Bred kystslette mot det Indiske hav. Her snakker folk swahili og er muhamedanere. Mens vi var der var det ramadan (fastetid). Klima: fuktig tropeklima ved kysten. Regntid april/juni. Lavere temperatur på høysletta, minst nedbør i nord, nærmest ørkenaktig. Mangroveskog ved kysten, gressteppe på høysletta. Rikt dyreliv.

 

 

12/2-94 Var i Nairobi hele dagen. Handlet på Sarit Shopping Center, som lå i gåavstand fra hotellet. Her var det sikkert 20 vakter som sjekket at bare hvite eller rike negre kom inn på området. Dette var et typisk trekk ved Øst-Afrika. Overalt var det vakter ved butikker, eller hvor det fantest verdifulle ting. Hentet ut leiebiler, og jeg måtte ta på meg oppdrag som sjåfør. De andre sjåførene kjørte fra meg på utleiestasjonen før jeg fikk startet bilen, midt i sentrum. Det viste seg at en måtte stikke en jack-plugg i dashbordet før Suzuki-jeepene kunne startes. Hvem faen kunne vite det? Et heller ublidt møte med kaoskjøring og venstrekjøring i en by der det er den sterkestes rett som gjelder i trafikken! På veiene her går det i hundre, bokstavlig talt. Fant fram til hotellet etter en del kjøring rundt i byen (manglet kart). Spurte folk for å finne fram. Var glad da Kenya Continental Hotel dukket opp rundt en sving.

Forelesning med professor Maloiy på Fairview Hotel 14.00-16.00. Temaet for forelesningen var hvordan "ørkenreven" fennec Fennecus zerda med sine digre ører er tilpasset et liv i tørre og varme ørkenstrøk. Maloiy var en ledende forsker ved University of Nairobi (fysiologi), men måtte slutte etter å ha blitt "uglesett" av Moi´s folk. Senere ble han tatt inn i varmen igjen av Moi´s kumpaner, slik jeg har skjønt det. Middag på en indisk restaurant (Minar) om kvelden. Etterpå var vi en tur innom discoteket Florida 2000, et populært utested som florerte av horer. Et av målene til alle horene var tydeligvis å prøve å sjekke opp hvite personer. Da er ofte framtiden sikret? Men da noen av disse tvilsomme damene fikk med seg noen shilling for å kjøpe øl til oss, stakk de heller av. Vi bare flirte, for oss var det uansett bare snakk om noen få kroner. Men for dem sannsynligvis noen mer? Overvar et kjedelig danseshow senere på kvelden her.

 

Nairobi

 

 

Common genet (Genetta genetta)

 

On the way toward Samburu National Park

 

Take-away african style

 

13/2-94 Reiste ut mot Samburu National Reserve/Buffalo Springs National Reserve kl. 09.00, totalt ca. 33 mil. Kjørte via Thika, Nyeri, Nanyuki og Isiolo. Kjørte selv hele veien. Stoppet bl.a. for å kjøpe bananer ved et lokalt torg, av typen små, ca. bare halvparten så store som dem vi får kjøpt i Norge. Frukt som må renskes anses som trygt å spise. Senere stoppet vi ved et marked, hvor det bl.a. ble solgt populært turistutstyr som figurer av ulike dyrearter samt spyd og pil- og buer. Kjørte over høysletten ved Mt. Kenya, og kunne såvidt se snø på toppen. På det høyeste var vi over 3000 m.o.h., og kunne merke at bilene mistet relativt mye av sin trekkraft. Jeg kjørte med høyrearmen ut av vinduet hele veien, med det resultat at denne ble brukbart solbrent. Da vi passerte Isiolo, måtte vi (sjåførene) kvittere for at vi kjørte på eget ansvar videre inn i North Territory ved en veisperring med dekkpigger, piggtråd og bevæpnede soldater. Nasjonen Kenya fraskriver seg alt ansvar for hva som skjer i dette territoriet. Dette skyldes ikke dyrene, men herjinger av somaliske bander som plyndrer og dreper folk. I Isiolo County ble to barn drept like etter at vi dro fra området, og drapene ble utført av somaliske omstreifere (The Daily Nation, Kenyas største avis). Fra Isiolo fulgte vi A2 videre nordover, til vi svingte av mot Buffalo Springs National Reserve og Samburu National Reserve. A2 går videre nordover mot Marsabit og sørlige Etiopia, for den som ønsker seg dit. Velbekomme!

Fremme ved Serena River Lodge ca. kl. 19.30. Relativt høy standard. Luksusmiddag, dette er et sted for rike turister, med en pris på ca. 400,- NOK pr. natt. Til og med badebasseng, og det midt i ødemarken! All strøm ble skaffet tilveie med strømaggregat. Observerte bl.a. en flere meter lang African Rock python Python sabae sabae sluke en svart huskatt hel. Slangen var vel ca. 2,5 meter lang, men den fete huskatten gikk ned på høykant, etter at slangen hadde hektet løs kjevebeinene for å kunne svelge godbiten. Masse vervet monkeys Cercopithecus johnstoni hoppet rundt i trærne. Over den uttørrede elven var det var hengt ut kjøtt til leoparder Panthera leo, men vi kom for sent til lodge´n til å få sett disse dyrene. Det ble hevdet at de hadde vært frampå ved kadaverene en time før vi ankom. Enkelte av turdeltagerne ble skeptiske av å passere elefanter på 5 meters avstand på veien inn mot lodge´en fra gate´n (Gare Mara Gate). En Common genet Genetta genetta, et dyr med lang stripete hale, romsterte rundt restauranten mens vi spiste. Fikk knipset et bilde av dyret før det stakk av. Den hadde tydeligvis lært seg å tigge mat fra turistene.

 

Near Mt. Kenya north of Nanuyki. A young Rosseland in the front. Synnøve, Pål & Frode. Zachariassen & Fyhn in the back (left)

 

Road block with spikes at Isiolo. All drivers had to sign a form stating that Kenya has no responsibility for travelers going north of this point (due to Somali bandits in northern parts of the country in 1994). Photo BOR

....----------Asgeir & Pål at the Buffalo Springs Game Reserve entrance-----.

 

Knut Erik

 

14/2-94 Ut på safari kl 06.00 for å få med morgenaktiviteten blant dyrene. Dyrene er mest aktive i grålysningen om morgenen og om kvelden. Vi observerte løver Panthera leo, gepard Acinonyx jubatus, elefanter Loxodonta africana, reticulated giraffe Giraffa camelopardalis, vortesvin Phacochoerus aethiopicus, bavianer Papio cynocephalus, vervet monkey Cercopithecus johnstoni, waterbuck Kobus ellipsiprymnus, Grant´s gaselle Gazella granti, Thompson´s gaselle Gazella thomsoni, impala Aepyceros melampus, beisa oryx Oryx gazella callotis, geranuk Litocranius walleri, zebra (Grevy´s zebra Hippotigris grevyi og Grants zebra Hippotigris granti), Kirk's dik-dik Madoqua kirkii (muligens Günther's dik-dik), andre ubestemte antilopearter m.m. En flokk løver Panthera leo krysset veien foran oss og kom mot oss på veien. Ca. 5 meter fra bilen vendte de mot høyre og forsvant bak noen busker. I 9-tiden kjørte vi tilbake til lodge´n for frokost, før vi igjen kjørte ut på safari. Eskil tok over rattet i deler av dagen, mens jeg sto i takluken på jeepen og fotograferte. Ellers tok faktisk Eskil en del av de bildene jeg fikk med meg hjem, da han flittig tok bilder med mitt lånte Pentax-kamera. Takk, takk, meget hyggelig. Om dagen var det meget varmt i det ørkenaktige landskapet, og relativt lav aktivitet hos dyrene. Om dagen observerte vi flest dyr i nærheten av den nesten helt uttørrede Ewaso Nyiro River, bl.a. giraffer og elefanter, pluss yellow-billed hornbill. Midt i parken punkterte jeg, og vi måtte ut av bilen for å skifte dekk.

Det er generelt forbud mot å bevege seg ut av bilen i denne typen nasjonalparker. Mens vi skiftet dekk hadde vi løve-vakt på taket, som speidet ut over landskapet etter dyr, mens vi andre satte på nytt dekk. Ved bredden av Ewaso Nyiro River fotograferte vi noen elefanter, som vi deretter kjørte vekk fra. Etter en stund stoppet vi for å fotografere giraffer. Elefantene vi hadde fotografert gikk i samme retning som vi kjørte, og 10 minutter senere hørte en av oss at kvister brakk like bak bilen. Elefantene hadde tatt oss igjen og var bare noen få meter bak bilen. Vi fikk det meget travelt med å komme oss vekk fra elefantene, selv om disse så ut til å ta nærkontakten med stor ro. Ved Serena River Lodge vaset flere lange og syltynne, rikt utsmykkete masai-krigere rundt, og ville ha masse penger av oss hvis vi ville ta bilde av dem. Uaktuelt for min del, men jeg kan skjønne at dette er et greit levebrød for disse folkene. Rundt lodge´en var det for øvrig igjen mange vervet monkeys og noen fargerike stær blue-eared glossy starling Lamprotornis chalybaeus.

Etter lunch på Serena River Lodge kjørte vi så ut til stedet i bushen hvor vi skulle overnatte ("special camp site" kalt Kubi Panya Camp Site). Plukket opp to bevæpnede park-rangere som skulle holde vakt i campen om natta. Vi gikk vakt-turnus om natta for å holde øye med eventuelle dyr, og for å holde fyr på bålet. Min gruppe fortsatte med målinger av temperatur og fuktighet gjennom natta. Men som sjåfør var jeg unntatt vaktturnus og andre nattlige gjøremål. Uansett, det ble svært lite søvn denne natta, da det var ubehagelig varmt og klamt. Masse mygg var også i området, og jeg antar at jeg ble bitt ca. 200 ganger denne natta. Har ikke fått malaria enda, det må vel tilskrives alle malariatablettene som har blitt fortært. På det "kaldeste" var det 25 °C og 60 % luftfuktighet om natta, egentlig en uutholdelig kombinasjon for en nordbo.

 

Beisa oryx (Oryx beisa) antelopes in Samburu

 

 

Campsite in Samburu National Park

Impala

 

Elephant

We hired two park rangers who stayed awake throughout the night watching out for lions

Lions

Eskil and Knut Erik

 

Asgeir and Dagny

 

15/2-94 Safari fra morgenen. Så bl.a. struts Struthio camelus og endel antiloper, giraff m.m. Noen andre (Frode Ø.) så elan-antiloper Tragelaphus oryx her, en art jeg ikke fikk sett. I det vi kom kjørende ved den stort sett uttørrede elva, la vi merke til en bil som sto delvis nedsunket midt i det gamle elveløpet. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at det lå noen løver bare 20 meter fra bilen. Dermed svingte jeg bilen ned i elveløpet, for å beskue løvene nærmere. Det viste seg at den andre bilen hadde kjørt seg fast i elvesanden. De turte ikke gå ut av bilen gitt løvene som lå noen meter unna, og ventet på at noen andre skulle få gitt beskjed til parkrangerne, som med våpen skulle bevokte bergingen av jeepen. I bilen var det for øvrig en gjeng med svensker, med lokal sjåfør. Etter litt diskusjon tilbød jeg meg å forsøke å skyve bilen løs, og kjørte suzuki-jeepen slik at den sto front i front mot den andre firehjulstrekkeren. Koblet deretter inn firehjulsdriften, og forsøkte å skyve den andre bilen løs. Men det gikk ikke, den sto for godt fast i sanden. Vi gav derfor opp bergingen, og lot svenskene få koke litt til i sola til de nevnte rangerne dukket opp. På filmen Fyhn laget fra turen, fikk han med de siste minuttene av dramaet i elveløpet. Da han så at en av gruppens jeeper forsøkte å skyve den andre bilen løs, sa han noe som følger: "Der har vi noen av våre... Nå kjører våre seg fast og. Det er ikke særlig smart, altså". He, he, men det gikk altså bra.

Dro tilbake mot Nairobi ved 18.00-tiden, sørover langs A2 igjen. Kjørte feil på veien ut mot Kenyatta International Airport, og havnet i downtown Nairobi eller "den svarte bydelen" som en av turdeltagerne (Skjalg) så treffende kalte det. Kjørte selv denne etappen, og runden rundt på busstasjonen i dette området var litt av en opplevelse. Her var vi definitivt på bærtur, men selv om jeg kjørte litt ulovlig rundt for å finne en vei ut av uføret, så ble vi ikke stoppet av lokalt politi. Ikke en hvit person å se i hele bydelen. Men vi kom oss da tilbake til Kenya Continental Hotel. Leverte mye av klærne mine til vask på hotell-vasken. Noe som skulle vise seg å være en tabbe. De lovte nemlig å ha klærne klare neste morgen da vi skulle dra derfra. Men neste morgen viste det seg naturlig nok at dette ikke var tilfelle. Da måtte jeg dra med meg våte klær, i tillegg til at noen t-skjorter manglet. Afrika! Spiste middag på restauranten Carnivore, med kjøtt av bl.a. krokodille, zebra, struts o.a., pluss mer normale kjøttyper. Denne restauranten ligger ikke langt unna Karen Blixen´s ranch. I det hele tatt, det er enkelt å forestille seg hvordan livet var for de tidlige bosettenre i Afrika. På mange måter er Afrika spesielt, og det er lett å bli fanget av denne ånden. Afrika i 1994 var fortsatt preget av tidlige tider, og en blir lett bitt av denne spesielle tilstanden, kalt Afrika-basillen. Overnattet igjen på Kenya Continental Hotel, til ca. 50 kr. natta.

 

Struck in the sand in front of a pack of lion

 

Grevy's Zebra (Equus grevyi)

 

16/2-94 Dro inn til sentrum av Nairobi for shopping og sight-seeing. Vi skulle egentlig ut til Lake Magadi, en innsjø i Great Rift Valley sør for Nairobi som nesten tørker helt ut i tørkeperiodene (en såkalt soda-innsjø). Inneholder bl.a. fiskearter som tåler uttørring. Var innom National Museum of Kenya. Egentlig et ganske fint museum, mye fokusert på antropologi. Zachariassen har jobbet ved insektavdelingen i museet en periode, men denne delen av museet var stengt. Dette skal angivelig skyldes at personene som arbeidet ved avdelingen har røket uklar med Moi og folkene hans. Moi og slektningene/vennene hans styrer hele Kenya. Richard Leaky har bygd opp mange av utstillingene. Disse viser bl.a. utgravningene ved Lake Turkana (tidligere Lake Rudolf), nord i Kenya, hvor noen av de tidligste funn av hominider (>2 millioner år gamle, Homo erectus) er funnet (i Rift Valley). Også Leaky har røket uklar med Moi´s kompaner i det siste (etter at han overlevde en flystyrt hvor han mistet begge beina). Museet inneholdt også en zoologisk hage med krypdyr. Her kunne vi se nilkrokodiller Crocodylus niloticus, nilvaraner, svart og grønn mamba Dendroaspis sp., div. skillpadder og andre krypdyr. Grønn mamba er en av verdens giftigste slanger.

Utpå dagen leverte vi bilene. Tok toget til Mombasa. Toget var meget langt. Bodde på 2. klasse. Middag i egen restaurantvogn. Her ble vi bevertet som i de mest fargerike Afrika-filmer. En følte seg igjen litt hensatt til visse "Out of Africa"-filmer. Fest om natta på toget. Meget artig, med full hurra i trange kupeer. En barmfager sunnmøring i fanget på en herværende professor var litt av et syn! Lite søvn, som naturlig var. Normalt er dette en 13 timers togtur.

 

Cheetah, Samburu National Park

 

Reticulated giraffe (Giraffa reticulata )

 

17/2-94 Men Nairobi - Mombasa expressen kom aldri fram til Mombasa. Toget brøt sammen ca. 80 km fra Mombasa, og der ble det stående. Her fikk vi oppleve Afrika slik det ofte parodieres på film, men som altså tydeligvis er reelt. Kommunikasjonene er ikke helt som i Europa (NSB unntatt...). Vi skulle leie biler av samme firma som i Nairobi, og folkene fra utleiefirmaet ventet på oss ved togstasjonen i Mombasa. Disse folkene kom kjørende ut for å hente oss da de skjønte at toget ikke ville komme fram med det første. Bra service! Fremme Mombasa ca. kl. 12.00. Stoppet en kort periode i Mombasa, før vi tok ferja over til områdene sør for byen. I sundet kunne vi se flere norske kontainerskip. Videre ned til Nomad Banda-Beach HotelDiani Beach, ikke langt fra grensa mot Tanzania. Flotte afrikanske trehytter og klassisk hvit tropesand på beach´en.

Var på stranda hele denne dagen, og badet i friluft for første gang siden vi kom til Afrika. Vi kunne ikke bade i Uganda eller i bushen i Kenya p.g.a. faren for bilharzia-smitte. Bilharziasis eller schistosomiasis er vanlig i deler av Afrika, spesielt i Sør-Afrika og Øst-Afrika. Sykdommen skyldes en trematode som kommer inn i blodsystemet og utvikles i venulene. De fleste menneske-trematodene er hermafroditter, og har et aseksuelt stadium i ferskvannssnegler, hvor de deler seg. Deretter går de inn i sekundærverter som fisk, krepsdyr, andre sneglearter eller akvatiske planter. Mennesker kan bli smittet når de bader av larven (cercariae) som kan bore seg gjennom huden, eller av andre infiserte verter som spises. Leide lokal båt som kjørte oss ut til revet som lå ca. 1 km ut fra land. Fridykking på revet var meget flott. Kjempeopplevelse å svømme/dykke og å se på fargerike fisker (bl.a. murener) og skjell (bl.a. Cypraea tigris, Cypraea annulus, Cypraea sp., Lambis chiragra?, Spondylus sp., Nerita sp., Harpa major?, Conus sp. + mange flere), koraller og andre arter av dyr og planter. Ble kraftig solbrent denne dagen. Selv tråkket jeg på et sjøpinsvin, og måtte ha hjelp av "doktor" Fyhn for å få trukket piggene ut fra fotbladet. Slike ting kan være skumle, da det kan gå infeksjon i sårene. Da kan en ligge tynt an, da infeksjoner i denne delen av verden ikke akkurat er det samme som i Norge. Om kvelden lærte vi at det ikke går an å oppbevare frukt og ting utendørs om kvelden og natta. Bavianene er meget rutinerte tyver, og stikker av med alt de kan komme over.

 

The Nairobi-Mombasa Express never made it

 

 

Karl Erik, the organizer. With Eskil and Trond. Downtown Mombasa

 

Professor Leivestad and Asgeir

 

18/2-94 Rolig dag på Diani Beach. Bading, fridykking og levde livet som tilnærmet vanlig turist på stranden, for første gang siden vi kom nedover. Tok lokale seilbåter ut til revene og fridykket der. Imponerende. Fikk bl.a. høre at den vanligste dødsårsaken her var at folk får kokosnøtter i hodet. Flere ganger om dagen så vi fallende kokosnøtter, og det er lett å forestille seg at en ligger tynt an hvis en får en flere kg tung frukt i hodet. Vi gjorde en del vitenskapelige forsøk, der min gruppe fortsatte med temperatur- og fuktighetsmålinger. Vi observerte bl.a. bushbabies Galago sp. i tretoppene rundt hyttene. Det var helst gjenskinnet fra øynene vi så, etter mørkrets frambrudd. Øynene til disse artene er nesten som tallerkener, og gjenskinnet fra retina lyser opp i mørkret som halogenpærer. Et par tusker (Kenyan beer) i baren på stranda, her kan en ikke klage på tilværelsen. Oppsummering av feltkurset om kvelden.

 

19/2-94 Avreisedag for de andre kursdeltagerne. De skulle ta lokalbussen fra Mombasa tilbake til Nairobi. Fire av oss ble igjen for å feriere i 14 dager til (meg selv, A. Brevik , E. Sørmo og K.E. Tollefsen). Kan ikke gi seg så lett når en først har reist så langt. Vi flyttet over til et langt billigere hotell, Diani Beachalet. Bading og ellers en rolig dag. To av de andre var relativt medtatt av enten diare eller solbrenthet. Eugen hadde skaffet seg en 1. grads forbrenning på fotbladene og måtte ta det med ro noen dager. Asgeir var tildels sterkt medtatt av diare. Selv hadde jeg tatt med meg et eks av Cypraea tigris fra en av dykketurene på revet. Forsøkte å koke ut innholde, og hadde planer om å ta med skjellet tilbake til Norge som et suvenir, selv om dette egentlig ikke er å anbefale (det er forbudt i henhold til Kenyansk lov). Men etter noen dager i varmen i sidelommen på ryggsekken luktet skjellet som bare helvete, og det måtte tilbakeføres til havet. Noe organiske rester måtte ha sittet igjen etter rensningen, tydeligvis.

20/2-94 Diani Beachalet. Middag på Gallo´s, en italiensk restaurant i området. Diani Beach er generelt preget av mange italienske, tyske og britiske turister. Skandinaver var nesten ikke å see.

Diani Beach south of Mombasa

 

Nomad Beach Hotel

 

21/2-94 Flyttet ut fra Beachalet´en, og tok buss tilbake til Mombasa. En busstur på ca. 2 timer med lokalbussen. Noe som betyr reagge (Bob Marley) for full guffe på stereoen. Skal vedde på at mange buss-sjåfører i Norge ville ha ønsket seg disse "bass"-høytalerne som de lokale bussene her har. Utenpå var bussen dekorert i rødt, svart og grønt. Ryggsekkene våre ble hivd opp på taket av bussen, noe jeg et øyeblikk var litt skeptisk til. Det ville ha vært svært surt å stå igjen i Mombasa i shorts og t-skjorte, pluss pengebok og pass, men med lite ellers. Men når en er på tur må en følge de lokale skikkene, og gjennomsnittsmannen i Kenya er sikkert ikke mer kriminell enn i Norge. Bortsett fra innpåslitne selgere, møtte vi få ubrukbare folk i dette landet. En meget varm og fuktig dag. Overnattet på Manson Hotel på Kisumu Road, et relativt nytt hotell, bl.a. med air-conditioning på rommene. Her måtte jeg reparere brillene mine med min medbrakte loddebolt. Vær beredt, heter det, og da må en ha med loddebolt. På ny Innom Istanbul Bar, idag med enda flere horer. Og denne baren ble vi anbefalt av professor Zachariassen! Hmm.

 

22/2-94 Sight-seeing på Fort Jesus, Mombasa. Dette fortet ble bygd av portugiserne i 1589. Vasco da Gama hadde vært innom Mombasa i 1498, og siden var dette portugisisk område fram til 1661, da sultanen av Oman overtok. Fortet ble erobret i 1698, etter å ha vært på sultanes hender en kort periode i 1631/32. Mellom 1895 og 1958 fungerte fortet som britisk fengsel. Vi brukte dagen til å rusle rundt i gamlebyen i Mombasa, mend smale gater i områdene nedenfor Fort Jesus. Tross alt, byer som Mombasa, og Nairobi for den del, er mye mer avanserte enn småbyene på landsbygda i Uganda. Utpå ettermiddagen tok vi bussen til Malindi (5 timer). Vi hadde diskutert om vi skulle ta et lokalfly ned til Sanzibar i Tanzania, eller dra nordover langs kysten av Kenya. Etter en samlet vurdering valgte vi den siste løsningen. Selv om det ikke var langt til Sanzibar, kostet det ganske mye, pluss at vi var usikre på om vi måtte skaffe oss visum for å reise inn i Tanzania. Overnattet på Malindi Cottages Ltd., et hytte-hotell med svømmebasseng som ligger på Lamu Road. Malindi er et populært reisemål for mange italienere. Mange gamle "griser" av noen europeere bodde på hotellet, og alle hadde lokale horer boende hos seg. Den største kakerlakken på kjøkkenet ville for øvrig ha skremt vettet av de fleste husfruer i Norge.

 

Fort Jesus, Mombasa

 

Asgeir & Eugen

 

23/2-94 Malindi Cottages Ltd. Sjøen utenfor byen var muddrete, p.g.a. et elveutløp (Galana River). Malindi er en typisk turistby. Rett før vi kom til Malindi ble et helt hotell ranet av en stor bande. 20 mann stormet inn på hotellet og stakk av med alt av verdier. Alle turistene sto der totalt ribbet for alt, og politiet kom selvfølgelig lenge etter at ranerne hadde stukket av. Politiet var høyst sannsynlig bestukket. Hele Kenya er korrupt så det holder. En del turister har også blitt drept i forbindelse med ran i kystbeltet. Vi blir absolutt anbefalt å samarbeide med eventuelle ranerne, så de ikke blir provosert til å gå til håndgripeligheter. Menneskeliv er lite verdt i denne delen av verden. Ranere som blir tatt kan risikere å bli slått regelrett ihjel. Før vi dro nedover til Afrika snakket vi med en journalist fra Trondheim som nylig hadde jobbet et år i The Nation i Nairobi. Hun fortalte at hun i løpet av et år to ganger opplevde å se tyver bli slått ihjel av mobben. Politiet stod forøvrig bare rett opp-ned og så på henrettelsene! Jeg kom i snakk med en kanadisk marinbiolog som bodde i en av nabohyttene, og som hadde arbeidet med sild og akkustikk "over there". Vi ble enige om å gå til en av restaurantene for å spise middag. De andre i mitt reisefølge var i dårlig humør p.g.a. at de var alvorlig angrepet av diare, og var ikke interessert i en restaurantmiddag. Etter middagen testet "the herring scientist" og jeg ut litt lokal vare kalt bhang eller ganja, som ble påprakket oss av noen lokale helter.

"Bhang goes by many names. Some call it marijuana, others kaya, iley, calley, opium, or ganja. In some local languages, it is known as enyasore, njaga, enjaka or sikhwabi. But botanists and other scientists call it Cannabis sativa."

Siden dette nevnes på denne siden, må det understrekes at dette bare var for å teste ut hvordan dette for regionen allment brukte gresset egentlig kjentes ut. Det heter seg jo at når en besøker andre kulturer skal en prøve ut de lokale skikkene. Som sagt, så gjort.

 

24/4-94 Tok lokalbussen til Lamu, et av hippienes siste fristeder oppe ved kysten mot grensen til Somalia. Vi var lenge skeptiske til å ta lokalbussen, fordi den bare noen få dager i forveien hadde blitt stoppet og ranet av en bande på 15-20 personer. Denne lokalbussen har blitt ranet mange ganger de siste årene, og noen svensker ble ranet i lag med resten av lokalbefolkningen i bussen to uker før. I det hele tatt er det mye kriminalitet i dette området, hovedsakelig utført av somaliske bander. Så mye at vi en dag leste i Kenyas største avis, The Nation, at Storbritanias største turoperatør hadde innstillt alle sine reiser til kysten av Kenya. Det som skjer når busser blir ranet er at alle ombord blir beordret ut av bussen og deretter til å kle av seg alle klærne. Ranerne tar absolutt alt av verdi i bussen, inkludert pasasjernes klær. Videre kjøres bussen så langt ut i bushen som mulig og dekkene kuttes opp. Og der står pasasjerne! Bussen som ble ranet rett før vi tok den, hadde med seg et av regjeringsmedlemmene. Også han måtte kle av seg og gi fra seg alt. Turismen betyr svært mye for Kenya, og oppslag som dette havnet som regel på førstesiden i avisene. 22,5 mil med jævlig dårlig vei. Tenker jeg skaffet meg en brist i halebeinet i en av megahumpene. Lettet flere ganger fra buss-setet, kanskje 20-30 cm! Buss-setene hadde selvfølgelig ikke fôring, og sjåføren kjørte sikkert i 100 km i timen. Hadde øm bak i flere dager etterpå. Les følgende om denne bussturen fra en turist-internettside!

Buses to Lamu go fairly regularly but the route is popular so book in advance. The trip takes about 5 to 6 hours from Malindi and offers the opportunity to witness some of the most dangerous driving in Kenya, which is saying something. They leave in the morning between 0700 and 0800 and race each other most of the way. You might also be able to take one of the buses from Mombasa that stop off at Malindi on the way. The cost is about US$8, but seats are reserved. The trip takes almost all the day, arriving about 1700 at Lamu. There is tarmac to Malindi, a rough track to Garsen then a further 20 kilometres of tarmac after which there is a good graded coral and sand section to Makowe. With the current problems with bandits from Somalia, a convoy forms at Garsen and an armed escort joins the bus to where you get a ferry, which takes about 40 minutes, across to Lamu island.

Som en anekdote kan nevnes at jeg ble frastjålet min siste rest av medbrakt vaskepulver på bussturen nordover. Noen hadde åpenbart rotet rundt i sidelommene på ryggsekken, og funnet et spennende hvitt pulver! Heldigvis nøyde vedkommende seg med norsk vaskepulver for 5 kr; de sure sokkene fristet ikke. Båt over til Lamu by med ca. 10.000 innbyggere. Ble shanghaiet av hotellhai ("beach boy"), og flyttet inn på Kitendetini Bahari Hotel (1600 Kenya shilling for to netter). Denne båten var ikke akkurat som MRF (Møre og Romsdal Fylkesbåtar). For en ting var det ingen biler med, da Lamu i alt er en bilfri by. Båten liknet mest på en gammel treskute med motor, et tydelig tegn på at en var langt unna allfarsvei. Båtturen tok ca. 40 minutter rundt Lamu Island til Lamu by. Her ble vi vist veien til hotellet av shanghaieren fra båtturen. Det er tydeligvis vanlig at de enkelte hotellene i Lamu har sine "utsendte" med på båtoverfarten til Lamu for å kapre kunder. Men hotellet var OK det, selv om det ble litt diskusjon med eierne om prisen ved utflytting. Alle i denne delen av verden er opurtunistiske, noe som er helt naturlig. Slik krangling er ikke nødvendigvis så hyggelig mens det står på, men i ettertid flirer en helst av slike episoder. Spiste god sjømat til middag (østers, reker osv.) senere på kvelden. I Lamu var det innkalling til bønn 5 ganger i døgnet over høytalere fra minaretene, som er vanlig i den muslimske verden. Jalla!

 

Typical Lamu inhabitant. When served one, the meat tasted like hell, or like the smell of back alley sewage

 

Lamu citizen

25/2-94 Shela Beach - Lamu Island. Det tar ca. 45 minutter å gå fra Lamu ut til Shela, en liten bosetting litt sør for hovedbyen. Langs veien treffer du en salig blanding av dyr og mennesker, og da særlig esler, som er vanlige over alt i byen. Shela Beach er den flotteste stranda jeg noengang har sett. Her går det i kilometerlange, drivhvite strender så langt øyet kan se. Det var nesten ikke folk på de uendelige strendene. Ved Middelhavet ville det ha vært det glade vanvidd ved slike eventyrlige strender.

Middag hjemme hos ex-hippien Ali Hippo (sjekk Guide to Eastern Africa, fyren er nevnt i guiden) om kvelden, i lag med noen andre turister. Denne figuren inviterer gjester hjem til seg for lokal middagsservering, og skal være en regional kjendis. Hovedretten var for øvrig barracuda, en eksotisk fisk for oss nordboere, men jevnt over en vanlig fisk i tropiske farvann. Det hele var egentlig en skuffelse, Hippo "flodhesten" har vel gått lei av å huse turister i hjemmet sitt kveld etter kveld. Her manglet bord, det handlet om å spise sittende på matter på golvet i et lite murrom. Jalla!!!

 

 

Shela Beach, Lamu Island. Nice place!

 

26/2-94 Ute på Shela Beach om dagen. Dette området kan bare beskrives som fantastisk. Dagene begynte å gå litt i ett, og reisefølget fra Norge ble vel litt smålei av hverandre. Fullmånetur om kvelden til Manda Island med dhow´er i lag med 3 svenske dolls, lorrydriver hashish-Bob fra Midt-England og noen New Zealand´ere (maorien Peter med dame) + noen tyskere og amerikanere (med gitar). Dette var sannsynligvis noen av verdens siste hippier, selv om de var for unge til å ha deltatt under hippienes høytid på slutten av 60-tallet. Men amerikanerne hevet stemningen utpå kvelden med sin akustikke musikk. Bob "the mad lorrydriver" hadde med seg en solid dose hasj, så han må sies å ha vært en rutinert Lamu-turist. Han ble ganske skjeiv utpå kvelden. De innfødte grillet barracuda over et digert bål på sandstranden med utsikt over til Lamu Island. Stemningen og atmosfæren kunne ikke ha vært bedre, med palmer, sandstrender, bål, øl og andre alternative rusmidler, (svenske) jenter og lett fiskemat under ekvators måne. Fisken var OK, men det var litt gnissende sand iblandet. Men hva faen, ute på ubebodde palmeøyer, under ekvators måne og midt på natten, kan en ikke klage! Sang, dans, ganja og øl rundt bålet på stranda! Gjett om muslimene slår seg løs etter mørkrets frambrudd i Ramadan-fastetiden, i allefall noen av dem. Ettterpå en litt døsig dhowtrip over sundet tilbake til byen og Lamu Island, hvor båtførerene spøkte med hverandre. Flere av dem, ihvertfall vår båtfører, gå tydeligvis jevnt faen i rhamadan og religion for øvrig, og hadde det jobbigt. Artig og flott aften ute på Manda Island! Anbefales.

 

27/2-94 Planlagt 2-dagers seiltur til korallrev spolert pga. at vi ble lurt av Captain John (den helvetes lokale shang-haieren). Dette var den samme gjøken som vi fikk (påtvunget) kontakt med på ferjen over til Lamu. Selv fikk jeg om natta for første gang på turen føling med diare, et problem de andre reisedeltagerne allerede lenge hadde stiftet bekjentskap med. Men jeg slapp heldigvis å bli plaget med diare der nede (diareen kom etter hjemkomst i Trondheim, med en uke på skåla, og 10 kg vekttap!). Rolig dag ellers. Ventet nesten 2 timer på middag, for øvrig en type kinesisk krabbe (Chinese crab? Liknet litt på en trollkrabbe). "Haraka haraka aina baraka" på swahili eller "hurry hurry has no blessings", en variant av "no hurry in Africa", er tydeligvis mottoet over alt. I Lamu sier de: "Pole pole! Lamu hakuna haraka!" - "Slow down! There's no hurry in Lamu!". Hvis du ikke maser, får du ikke mat de første timene i denne byen. Det forundrer meg ikke om de måtte ut for å fange krabbene først, bokstavlig talt.

 

28/2-94 Enda mer trøbbel med John´s kaptein! Dermed ga vi opp denne fyren. Eugen, jeg og Axel (en tysker) leide i stedet en annen dhow og dro ut til et eksklusivt rev (Kenyraka) ca. 2 timers seiling ut fra Lamu. Kjempeflott tur. Fikk låne nedslitte dykkermasker og svømmeføtter på dhow´en. Flotte farger på revene, med masser av tropiske fiskearter. Krystallklart sjøvann. Her skulle en ha vøri med ordentlig dykkerutstyr! På tilbaketuren måtte vi krysse opp mot vinden, og det tok sin tid å returnere, nesten tre timer. Den ene av de to mennene som førte dhow´en var muslim, og siden dette var i ramadan-måneden for muslimene, mobbet han som ikke var mulim den andre ved å drikke masse vann etc. Vi tilbød muslimen drikke, men han ville ikke ha noe. Om kvelden var vi på tak-restauranten på Petleys Inn, et av de bedre hotellene i denne byen, på stripa i Lamu og drakk Tusker (tusk = elefanttenner, kenyansk øl). Her var det folk fra mange land, men utelukkende ungdommer.

 

 

Dhow trip outside Lamu, to a beautifull Indian Ocean reef

 

On the edge of the Great Rift Valley

 

Asgeir. Taking pictures of rock hyraxes in Hells Gate National Park

 

1/3-94 Sjekket ut fra hotellet i Lamu. Tok lokalbåten over til Manda Island. På Manda Island kunne vi se mangroveskog der båten landet, med fullt av vinkekrabber Uca sp. med en stor klo rasende rundt på mudderflatene mellom røttene. Twin Otter fra Manda Island International Airport til Wilson Airport i Nairobi med Air Kenya Aviation Limited (2 timers tur). Vi orket rett og slett ikke ta den lange reisen med buss tilbake til Mombasa for videre å ta toget til Nairobi. Denne tilbaketuren ville ha kostet oss minst 2 døgn. Flyturen kostet 112 $ med Air Kenya, med engelske flyvere. Manda Island International Airport var tøff, der avgangshallen bestod av et skur og rullebanen var en grus-slette. God utsikt over mangroveskogene ved utløpet av Tana River fra flyet. Med på turen var en ung tysk jente med kraftig oppsvulmet fot etter en infeksjon. Hun skulle ta flyet hjem til Tyskland, da de ikke tok sjansen på sykehusene i dette landet.

Taxi inn til sentrum. Tok inn på Hotel Dolat i sentrum. Når en henger i lag i en måned, blir en naturlig nok litt smålei av hverandre. Det ble derfor til at jeg tok meg noen småturer alene rundt i sentrum av Nairobi ut fra Hotel Dolat. På en av disse turene traff jeg faktisk igjen tyskeren Alex, som vi hadde vært på dhow-tur ilag med i Lamu. Selv om han ikke var verdens beste til å snakke engelsk, var det mulig å gjøre seg forstått med en blanding av engelsk og tysk. Litt av tysk-lærdommen fra videregående satt altså igjen, så utrolig det enn høres ut.

 

Hells Gate National Park dragonflies

 

Rock hyrax, Hells Gate National Park

 

2/3-94 Leide bil (Suzuki 4WD) fra Market Car Hire/Banda Street, Nairobi. Kjørte til Naivasha og Lake Naivasha, og videre til Hells Gate National Park. Etter noen mil fra Nairobi kom vi til kanten av Rift Valley (Kedong Valley) med en flott utsikt over områdene vestover mot Naivasha. Her stoppet vi og gikk ut på noen treplattinger i veikanten. Igjen ble vi møtt med det vanlige koblet med lokale som ville selge oss utskjærte trefigurer i alle former, og annet juggel. Her tas ikke et nei for et nei første gangen.

Lake Naivasha ligger 1880 meter over havet, og er Kenyas nest største innsjø. Den er litt spesiell, ved at den helt mangler utløp! Ved Lake Naivasha så vi flodhester, lesser og greater flamingo Phoenicopterus minor og Phoenicopterus ruber, egyptian goose Alopochen aegyptiaca, knob-billed duck Sarkidiornis melanotos, white-faced whistling duck Dendrocygna viduata, black-winged stilt Himantopus himantopus, grey-headed gull Larus cirrocephalus, pluss masse andre fuglearter. Lake Naivasha er en ferskvannssjø med mye fisk, og er en kjent destinasjon for birders. Hell's Gate National Park ligger like ved Lake Naivasha ca. 90 km vest for Nairobi, og har fått sitt navn fra to store røde klipper som danner inngangsporten til områdets geotermale kilder. I Hells Gate er det tillatt å gå ut av bilene, og vi gikk ned i en lang canyon (Hells Gate Gorge) hvor det var mange kadavere av vilt. Her var det virkelig eksotisk, med smale ganger som flomvannet hadde gravd ut. Det var lett å forestille seg predatorer som løver og leoparder ligge i bakhold i denne canyon´en. I parken lå det et jordvarme-kraftverk, hvor det luktet sterkt av svovel rundt. Mindre dyreliv i denne parken sammenlignet med Samburu.

I Hells Gate observerte vi bl.a. coke's hartebeast Alcelaphus buselaphus, rock hyrax Procavia capensis, masai giraffe Giraffa camelopardalis tippelskirchi, cape buffalo Cyncerus caffer og Grant´s zebra Hippotigris quagga pluss noen antilopearter, samt en del rovfugler (store, uidentifiserte gribber) og helmeted guineafowl Numida meleagris. Rock hyrax går for å være elefantens nærmeste slektning. Masai giraffe er en av tre giraffarter en kan påtreffe i Africa. De andre to er reticulated giraffe Giraffa c. reticulata og Baringo eller Rothschild's giraffe Giraffa c. rothschildi. Vi så også en typisk masai-boplass, en såkalt boma, med gjerder av tornebusker til beskyttelse mot rovdyrene som en ring rundt hyttene. For å passere en diger flokk med cape buffalo, bestemte vi oss for å ta "rennafart" med jeep´en, da disse massive dyrene på opp til to tonn lett kan ødelegge litt japansk blikk. Kjørte mellom 30-35 mil denne dagen. Tilbake i Nairobi kl. 21.00, og leverte bilen i 24.00-tiden. Ny natt på Hotel Dolat mitt i sentrum av Nairobi. Innom Florida 2000 igjen, og horemengden holder seg stabil på topp. Skal en sikre seg at bilen ikke blir stjålet om natta, betaler en vakter som finnes overalt en liten sum. Da passer disse på bilen hele natta. Mange har dette som levebrød. Men vi fant det likevel tryggest å levere bilen om kvelden framfor dagen etter.

 

Masai giraffe (Giraffa camelopardalis tippelskirchi), is the largest subspecies of giraffe and the tallest land mammal. Here in Hells Gate National Park, Kenya

 

 

African buffalos