Litt om feltlivets gleder og sorger

I september 2001 var jeg på dagstur til Prime Hook National Wildlife Refuge i Delaware, USA, bl.a. for å se etter amerikanske øyenstikkere som broderen mangler i samlingen. Dette reservatet ligger ved Atlanterhavskysten, ca. 2,5 timers kjøring unna boplassen i Baltimore, Maryland. Dette er en kort fortelling fra turen, som viser hva som kan skje når en er ute i felt og oppmerksomheten ikke alltid er på topp.

Men først noen tips om hvor en kan skaffe feltutstyr hvis en har tenkt seg til USA og litt om amerikanske øyenstikkere. Etter å ha surfet rundt på nettet noen timer kom jeg over BioQuip Products, en forretning som selger alt mulig slags entomologiutstyr i California. Selv kjøpte jeg en hov og annet utstyr derfra, og hadde ingen problemer med dem. BioQuip kan nås på følgende adresse: http://www.bioquip.com.

Det er registrert 307 Anisoptera- og 165 Zygoptera-arter i Nord-Amerika (Canada, USA & Nord-Mexico). Følgende internettside kan brukes som startside for nordamerikanske øyenstikkere: http://www.afn.org/~iori/ (Odonata Information Network, mange linker). Av relativt billige feltbøker kan ”Dragonflies through binoculars” av Sidney W. Dunkle (2000) anbefales. Den dekker de aller fleste av USA´s Anisoptera-arter. Jeg vet ikke om noen bok som dekker alle USA´s Zygoptera-arter, men samme Dunkle har gitt ut flere bøker om Florida´s vannymfer. De som har nok penger kan selvfølgelig kjøpe James G. Needham og co´s store verk ”Dragonflies of North America”, som kom i nytt opplag i år 2000.

Så tilbake til Prime Hook National Wildlife Refuge, et våtmarksområde dominert av tett takrør- (Phragmites) skog og med et rikt dyreliv. To av de mest synlige fugleartene i reservatet var red-winged blackbird Agelaius phoeniceus og great egeret Ardea alba , men også bald eagle Haliaeetus leucocephalus kunne observeres (fullstendig artsliste fra naboreservatet): http://i-bird.com/Lists/SpLDEBombayHook.htm.

På veiene gjennom reservatet måtte en kjøre i sikksakk mellom krypende skilpadder (northern diamondback terrapin Malaclemys terrapin ssp. terrapin).

In Prime Hook National Wildlife Refuge, Delaware

Damaged car

Eastern pondhawk Erythemis simplicicollis

Blue dasher Pachydiplax longipennis

Turen startet bra, og snart hadde jeg håvet arter som eastern amberwing Peritemis tenera, blue dasher Pachydiplax longipennis og eastern pondhawk Erythemis simplicicollis, alle vanlige i østlige USA. I det jeg stoppet ved et åpent område tett bevokst med vannplanter skjedde det: Jeg smatt ut av bilen for en rask sveip med kikkerten, med motoren i gang, og i det jeg hadde sjekket halve synsranden kom en vindkule som smekket igjen døren (som uheldigvis sto i låsposisjon). Dermed var jeg effektivt låst ute av bilen, med motoren i gang, i et øde område av reservatet langt fra folk. Ikke hadde jeg sett særlig mange biler i denne delen av reservatet heller. Dette var jo en interessant situasjon, som jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i; å stå der utelåst fra bilen i et øde område. Ekstra ille selvfølgelig med motoren i gang. Uten redskaper bestemte jeg meg for å vente på at en bil skulle dukke opp heller enn å begynne å gå mot nærmeste bebyggelse ca. 6-7 km unna. Og etter kanskje 30 minutter dukket en bil opp, som stoppet etter at jeg veivet med armene. To hyggelige franske damer var velvilligheten selv, men de hadde ikke noe særlig praktiske verktøy i bilen.

Etter å ha prøvd å åpne døren i kanskje 40 minutter, gir vi opp, og damene tilbyr seg å kjøre meg til nærmeste hus. Der får jeg lånt et par skrutrekkere, pluss en bøyelig kobbertråd. Tilbake til bilen, men fortsatt nekter låsen å la seg åpne. Så dukker den neste bilen opp, denne gangen med et amerikansk ektepar. De demonterer en paraply for å prøve om strengene kan brukes til å hekte opp låsen, men jævellåsen er sta som et esel (bilen, en Honda Accord, må da være bortimot tyverisikker?). Det amerikanske ekteparet tilbyr seg så å kjøre for å skaffe en kleshenger, universalverktøyet mot låste bildører. Mens de er avgårde lykkes jeg imidlertid endelig å åpne bildøren med steiner som kiler, to skrutrekkere og kobbertråden, og med mye rå makt, etter å ha strevet i nærmere tre timer. Da hadde det blitt sent på ettermiddagen, så feltdagen var over (ødelagt) da jeg endelig kunne sette meg bak rattet for returen til Baltimore. Det ble en annerledes feltdag, men folkene jeg traff var i det minste hjelpsomme.

Northern diamondback terrapin Malaclemys terrapin ssp. terrapin