UNIT 1990-1994
Høsten 1990 flyttet jeg fra Bø i Telemark til Trondheim for å fortsette med studier ved Universitetet i Trondheim (UNIT). Hadde søkt og kommet inn på biologistudiet ved UNIT i de gamle lærerhøyskolebygningene på Rosenborg. Planen var å ta et år med marinbiologiske fag her, for å fullføre Cand. mag. graden. Som tenkt, så gjort. I løpet av dette året begynte tanken om å ta hovedfag ved UNIT å modnes. Søkte derfor om opptak ved universitetet også neste år, for å ta en pakke med påkrevde fag for eventuelt å kunne ta hovedfag i marin biologi. Våren 1992 ble det derfor til å forhøre seg om mulige opplegg for et hovedfag. Etter å ha undersøkt mulighetene for hovedfag ved Trondhjem Biologiske Stasjon i Trolla med negativt resultat, fikk jeg skissert et mulig hovedfagsopplegg hos Allforsk Biologi ved Brattøra forskningssenter. Her startet så arbeidet med hovedfag sommeren/høsten 1992. Arbeidet bestod i å undersøke hvordan haneskjellet er tilpasset miljøet, og hvordan denne nordlige kamskjellsarten reagerer på bestemte miljøgifter som formaldehyd. Bakgrunnet for hovedfaget var å undersøke om haneskjellet eventuelt kunne erstatte blåskjellet som en monitoreringsart utenfor Nord-Norge i tilfelle oljevirksomheten skulle spre seg dit. Normert studietid for et hovedfag var på denne tiden 1,5 år. Selv brukte jeg 2 år på hovedfaget, og kunne etter avsluttende eksamen i august 1994 kalle meg marinbiolog og Cand. scient.
Det første året i Trondheim bodde jeg på Moholt studentby, i et knøttlite avlukke på 10 m2, med felleskjøkken og bad i lag med 3 andre. I kjelleren holdt Omega-linjeforeningen ved NTH hus, noe som medførte et sabla bråk i helgene. Men dette hadde selvfølgelig også sine fordeler, da baren der gjerne holdt åpent utover natta, og solgte rimelig pils. Men i løpet av mitt andre år ga jeg opp tilværelsen på Moholt studentby, da vi hadde fått inn en hvitløkskonge fra Bangladesh på en av hyblene der. Den skjærende hvitløslukten etset seg inn over alt, og selv om hvitløken smaker godt, så lukter den helvete. Flyttet derfor inn i en råtten hybel uten bad i grenselandet mellom Bakklandet og Møllenberg. Plasseringen i byen var suveren, men kvaliteten tilsvarende dårlig. Men her ble jeg boende til jeg var ferdig med hovedfaget, selv om naboen under var tidenes rasshøl. Møkkamann. Gode naboer skal en lete lenge etter, spesielt når en bor i hus der det er trangt og lytt.
Universitetet i Trondheim, Rosenborg
Moholt studentby 1990. Gamle Bø-folk på fest
Lab-kurs, Brattøra forskningssenter 1991
Feltkurs o-hoi!
De mest sosiale fagene ved biologistudiet ved UNIT var uten tvil artslærefagene faunistikk I og botanisk artslære. Grunnen til dette var selvfølgelig feltkursene, der målet var å lære så mange arter som mulig på kortest mulig tid. Da blir en gjerne godt kjent, under feltturene om dagene, lab-arbeidet om kveldene og festingen om natta. Vel, kanskje det er mer riktig å si at en blir godt kjent med "helgiøse" likesinnede. Når en kjører et slikt opplegg i nesten 14 dager, som under faunistikk-feltkurset på Sletvik, kan en opparbeide et formidabelt søvnunderskudd. Men selv om tempoet er høyt både dag og natt, er det utrolig hva en lærer av arter under slike strabasiøse forhold.
Den nevnte feltstasjonen ved Sletvik i Agdenes kommune ble benyttet både under feltkurset i faunistikk og i botanikk. I faunistikken ble marin, limnisk og terrestrisk fauna gjennomgått etter tur. Den marine biten omfattet bl.a. en tur med Harry Borthen, den lille forskningsbåten til Trondhjem Biologiske Stasjon. Ved tråling på dypt vann i Trondheimsfjorden fikk vi opp bl.a. risengrynskorall Primnoa resedaeformis og kjempefilskjell Lima excavata (eller kjempefint skjell, som det raskt ble omdøpt til). Bildet som er tatt med her (under) fra faunistikkfeltkurset er fra en kveld med grilling i fjæra ved pollen rett nedenfor feltstasjonen, med god mat og ikke minst god drikke.
Botanikkfeltkurset omfattet også et kortere opphold ved Kongsvoll på Dovre, for å studere den rike fjellfloraen i Knutshø-fjellene. Bildet viser "arrangementskomiteen" fra avslutningsfesten i vokterboligen ved jernbanen på Kongsvoll. Lokalet ble pyntet opp med ulikt vernet? vegetasjon fra lia over jernbanesporet.
Litt om det faglige
Fra slutten på 60-tallet har biologiundervisningen ved UNIT foregått på Rosenborg, i de gamle lokalene til lærerhøyskolen. Selv om husene til dels var gamle og slitte, var det OK å studere der, i vekselvirkning mellom forelesningshallene og kantinaen. Lesesalene brukte jeg omtrent ikke, da det er bedre å lese i ro og fred hjemme. Fikk tatt en hel haug med fag og vekttall de to årene jeg gikk her. Mange av fagene var obligatoriske for å kunne ta hovedfag i marin biologi. Tok fag som cellebiologi/genetikk, cellebiologi med immunologi, fysiologi, økologi med evolusjon, akvatisk økologi, etologi, botanisk artslære, faunistikk I, miljøforurensning/naturvern, vannkjemi/oseanografi, akvakultur, biokjemi, zoofysiologi og mikrobiologi/parasittologi/patologi mm. I tillegg fikk jeg med meg examen philosophicum, et OK fag som de fleste burde ta. Ellers er det ikke så mye å si om oppholdet på Rosenborg.
Botanikk-kurs på Kongsvoll 1992. Ståle, P., Henrik & Pavlos
Feiring av noe, Brattøra forskningssenter 1994
Faunistikk-kurs på Sletvik 1991
Haneskjell-uhell, Brattøra 1993
Ombord i Harry Borthen på Trondheimsfjorden 1991
Risengrynskorall/kjempefilskjell
Hovedfag 1992-1994
Brattøra forskningssenter ligger like ved jernbanestasjonen i Trondheim, og har fasiliteter både for hold av marine- og ferskvannsarter. Selv jobbet jeg med haneskjell Chlamys islandica, kjøpt av en skjelloppdretter utenfor Harstad i Troms og flybåren levende til Trondheim. Sammendraget fra hovedfaget passer derfor godt inn her, som en beskrivelse av hovedfagsarbeidet. Velbekomme!
Haneskjell (Chlamys islandica) finnes i subarktiske områder som sannsynligvis står foran omfattende miljøbelastninger de nærmeste årene. Det vil derfor være behov for økt kunnskap om arter som kan brukes som overvåkningsorganismer i disse områdene. Hensikten med dette arbeidet var å undersøke haneskjellets økofysiologiske tilpasninger til miljøet og artens toleranse for akutte, subletale eksponeringer for miljøgiften formaldehyd. For haneskjell akklimert ved 8.5°C og 34.5‰S ble det etter 96 timer påvist 50% dødelighet ved 17‰S, og det ble påvist at haneskjell er tilnærmet osmokonform med det ytre mediet ved saliniteter mellom 10‰S og 35‰S. Ved tilsetning av 10, 20 og 40% ferskvann ble det hos haneskjell påvist signifikante (p<0.05) reduserte oksygenopptaksrater hos over 50% av dyrene som ble undersøkt.
Haneskjell eksponert for 4 ppm formaldehyd hadde et redusert oksygenforbruk på 55% når oksygenforbruket under eksponering ble sammenlignet med oksygenforbruket før eksponering hos de samme dyrene. For akutt eksponerte haneskjell ble det for temperaturintervallene 9-15°C og 9-0°C påvist Q10-verdier på 3.75 og 1.84, noe som viser at oksygenforbruket hos haneskjell er temperaturavhengig. Kumulativ letalitet hos haneskjell eksponert for ulike konsentrasjoner av formaldehyd ble undersøkt, og det ble ved probit-transformasjon bestemt en LC50-verdi på 6.23 ppm formaldehyd etter 96 timer. Den elektrokjemiske potensialforskjellen for Na+ (delta µNa+) over cellemembranen hos haneskjell eksponert over 96 timer for 4 ppm formaldehyd var ikke forskjellig fra delta µNa+ hos kontrolldyr og eksponering for 4 ppm formaldehyd resulterte heller ikke i forskjeller i membranpotensial og ekstracellulært rom mellom eksponerte dyr og kontrolldyr.
Haneskjell kan brukes som overvåkningsorganisme på samme måte som blåskjell Mytilus edulis ved måling av oksygenopptaksrater. De fysiologiske responsene hos haneskjell, ved den valgte subletale konsentrasjonen av formaldehyd, slik som membranpotensialet og delta µNa+, er forskjellig fra rapporterte responser hos blåskjell ved eksponering av denne arten for 30 ppm formaldehyd. Videre bruk av haneskjell som overvåkningsorganisme i Trondheim biomonitoringssystem krever derfor at ulike giftstoffers virkninger på haneskjell kartlegges uavhengig av tidligere påviste virkninger hos andre arter. Forskjeller i fysiologiske responser som er rapportert mellom haneskjell og blåskjell kan trolig forklares med artenes ulike toleranser for naturlige miljøvariasjoner og dermed også ulike toleranser for antropogene forurensninger. Dette arbeidet har vist at haneskjell kan brukes som miljøindikatorart på samme måte som blåskjell, men at det trolig må utvikles et spesifikt sett med fysiologiske responser på ulike miljøforurensninger som er ulikt det som tidligere er påvist for blåskjell.