Oppstart høyere utdanning

Høsten 1987 ble det til å sette seg ved skolebenken igjen. Etter å ha vurdert flere muligheter, begynte jeg i månedsskiftet august/september på Samfunnspolitikk og offentlig forvaltning ved Oppland distriktshøyskole (ODH) på Lillehammer. Har det ikke helt klart for meg hvorfor jeg valgte denne fagretningen, men hadde vel en vag plan om å studere noen år, og å kombinere et år med forvaltningsstudier med et par-tre år med biologistudier. Året i forveien hadde jeg søkt og fått tilbudt studieplass på et treårig "akvakulturstudium" ved Sogn og Fjordane distriktshøyskole i Sogndal, men pga. problemer med boplass og annet stress droppet jeg det alternativet. Hadde også syslet med tanken om å studere ved kommunalhøyskolen i Oslo, men valgte altså å bosette meg ved Mjøsas bredder og gjøre Gudbrandsdøl av meg for et år.

Lillehammer var en provinsiell småby, med ca. 20.000 innbyggere den gang, hvor fylkesadministrasjonen i Oppland holder hus. Dette var mange år før OL, og byen var ganske forskjellig fra i dag. Ikke minst gjelder det ODH. Ved Storhove den gang, var der bare den gamle hovedbygningen, som huset fag som samfunnspolitikk og reiseliv. I forbindelse med OL-utbyggingen ble det oppført et kjempestort mediesenter ved Storhove, som i dag huser det meste av Høyskolen i Lillehammer (=gamle ODH). Også veinettet rundt byen var dramatisk forskjellig, med E6 den gangen kryssende over gamlebroen over Mjøsa.

Faget Samfunnspolitikk og offentlig forvaltning var ganske interessant, med fokus på temaer som konflikten mellom politikk og administrasjon, maktfordelingen i samfunnet, medier som den fjerde statsmakt, internasjonale forhold knyttet til politikk, men også med enkelte litt kjedeligere sesjoner som fokuserte på fagforeninger ol. Men alt i alt var det et givende år på ODH og i Lillehammer.

Smestad studenthjem, Lillehammer 1987

Storhove, Lillehammer

Smestad (2003)

Hybelfest Smestad

Lillehammer 1987-88

Hvordan var så livet som student i Lillehammer på slutten av 80-tallet? Byen som sådan var grei nok, med de fleste behov dekket i sentrum rundt Storgata. Uansett, så var det bare 12 mil til Oslo om en måtte handle noe spesielt. Det hendte vi dro på konserter i hovedstadområdet. Bl.a. husker jeg en konsert med Def Leppard i Skedsmohallen på Lillestrøm i mars 1988, og noen fuktige runder på Sardines i Vika. Toppseriefotball kunne oppleves på Hamar, da Ham-Kam den gangen var i toppserien. Selv spilte vi fotball på noen grusbaner ved Smestad om høsten og våren, og i Fåberghallen på vinteren. Da Smestad studenthjem lå et par km fra studiestedet på Storhove, ble det som regel til å gå eller sykle dit når været tillot det, eller å ta bussen i drittvær. Det meste av tiden ble tilbrakt på Smestad eller på Storhove, naturlig nok. Av lokale utflukter kan nevnes at “klassen” ved ODH var på seminartur på høyfjellshotell på Sjusjøen (Rustad fjellstue?) i løpet av året, pluss at det også ble en tur av mer sosial karakter til et tilsvarende bevertningssted i Gausdal. Var også oppe og prøvde slalombakkene i Skeikampen alpinsenter om vinteren. Av lengre turer dette studieåret må nevnes en heisatur til Lanzarote i desember, pluss en artig studietur til London i januar 1988.

Av utesteder ble Bryggerikjelleren helst frekventert, spesielt med studentkro på torsdagskveldene. Der hadde de iblant også konserter med norske band, og litt av studielånet ble nok lagt igjen på den plassen. Det hendte også at vi dro på noen av de andre utestedene i sentrum, bl.a. Café Opera. Men på mange av de andre utestedene var det ofte friksjoner mellom ungdom fra Lillehammer og “dølene” fra byens oppland. Titt og ofte kunne en lese om slåsskamper mellom lillehamringene og dølingene, så dette var sikkert en gammel konflikt. Bortsett fra de på samme studieretning hadde vi null kontakt med lokalbefolkningen, så studentene holdt seg unna denne stammekrigen.

London 1988

I januar 1988 dro så hele "klassen" på Samfunnspolitikk og offentlig forvaltning-studiet ved ODH på studietur til London. Thatcher-regimet var fortsatt i full virksomhet i England på denne tiden, og dette var selvfølgelig interessant for noen av raddisene ved Samfunnspolitikk. Dette ble en annerledes tur, der alle dagene var satt av til forutbestemte aktiviteter. Foreleserne ved Storhove (jeg tror det var førsteamanuensis Dag L. som hadde planlagt og gjort avtalene i London) hadde lagt opp til et program som omfattet alt fra besøk i den norske ambassaden, via besøk i hovedkvarterene til Labour og Tory-partiene, til et besøk ved et senter for narkomane i Øst-London.

I tillegg besøkte vi et senter for voldsutsatte kvinner. Vi fikk også en forelesning i parlamentet, som ligger ved Thames River like ved Big Ben, Westminster, London, om engelsk politikk og dens infrastruktur. Det var imponerende å oppleve United Kingdom Parliament, og den gangen var sikkerhetstiltakene ikke spesielt strenge. Men vi fikk ikke komme inn i selve hovedsalen, der representantene stitter og skriker til hverandre på hver side av "gangen", da det var sesjon der den dagen vi var på besøk. I tillegg til disse aktivitetene hadde vi et par dager fri, som gikk med til litt shopping og sightseeing i millionbyen.

Vi bodde på et trivelig lite hotell ikke langt fra Notting Hill Gate underground station litt vest for Hyde Park. Det var praktisk å ta undergrunnsbanen inn til Oxford Street, som vel må kunne kalles sentrum i London. Derfra er det kort vei til Soho, Covent Garden, Piccadilly Circus og alle de andre kjente plassene i downtown London. Vi fikk med oss de fleste av de opplagte severdighetene i London.

Watch out for kamikaze-doves at Covent Garden, London

På besøk hos the Labour Party, London

Studier ved ODH på Storhove

Etter et par års opphold siden videregående, var det høsten 1987 klart for nye år med studier. Det hele var litt uklart de første ukene; hva innebærer egentlig høyere utdanning; på hvilket nivå vil forelesningene ligge på etc? Men det viste seg at studiet Samfunnspolitikk og offentlig forvaltning var et relativt greit studium, der lokalene i den gamle landbruksskolen på Storhove kunne ligne litt på en noe losslitt videregående skole et sted på landsbygda i Norge. Studiet ble sagt å skulle rette seg mot personer som siktet seg inn på arbeid i offentlig forvaltning, journalister som vil arbeide med norske samfunnsspørsmål, pluss folk som vil undervise i samfunnsfag.

Fagene var Politisk analyse, Samfunnsvitenskapelig metode, Kommunalpolitikk og offentlig forvaltning og Makt og maktforhold i Norge. Studiet var rettet mot samfunnsproblemer innen to områder: arbeidsliv og sysselsetting og levekår og velferdspolitikk. I tillegg var det mye gruppearbeid, der jeg deltok i grupper som skrev om forskjellige forhold som: "Norsk internasjonalt skipsregister (NIS): aktører og interesser bak opprettelsen av NIS", "Velferdsstaten - egenandeler" og "Velferdspolitikk: selektive eller universielle ordninger i helse- og sosialsektoren". Det ble også skrevet et par individuelle oppgaver i løpet av året.

Innenfor de ulike fagområdene hadde vi en rekke (eksterne) gjesteforelesere. Av de mest prominente kan nevnes Henry Valen, Fritjof Frank Gundersen og Ole Kopreitan (en brokete forsamling, eller hur?). Videre folk som William Lafferty, Per Sundby, fylkesmannen i Oppland Knut Korsæth og ordføreren i Lillehammer Audun Tron.

Av sentrale personer mye diskutert i timene kan nevnes Adam Smith, Edmund Burke, John Stuart Mill, Karl Marx (ikke minst), Friedrich "the road to serfdom" Hayek, Milton Friedman, Max Weber (selvfølgelig) og John Maynard Keynes. Av norske aktører ofte omtalt kan nevnes Ottar Hellevik med sin samfunnsmetode og Gudmund "maktutreder" Hernes. Hernes gikk igjen hele året. Den første maktutredningen var enda relativ fersk, og var selvfølgelig sentral i et fag som dette. I tillegg var en av foreleserne VÆLDIG opptatt av kvinnepolitikk, og vi fikk lære at absolutt alle samfunnsfaglige problemstillinger i Norge egentlig ligger innenfor kjønnsaksen. Javel. Og bare for å nevne to setninger fra fagene: "Motsetningen mellom et deterministisk og et voluntaristisk utgangspunkt...", pluss denne: "Willoch, edru, ledet TV-debatt".

Forelesere: Dag Seierstad, Beatrice Halsaa, Dag Leonardsen, Rolf Rønning, Dag Helge Lesjø, og sikkert noen jeg har glemt.....