| NTNU 1996-2000 | ||
|---|---|---|
Stipendiat ved NTNU i årene 1996-2000Våren 1996 søkte jeg og fikk tilbudt en stipendiatstilling ved zoologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og takket ja. Dermed flyttet jeg i mai sørover fra Vardø, for å begynne i ny jobb med innlagt forskerutdanning og mulig doktorgrad en del år inn i framtiden. Arbeidsplassen var ved Brattøra forskningssenter, som ligger strategisk plassert midt i byen ved Nidelva. Den siste perioden flyttet instituttet inn i det nettopp ferdigstilte realfagbygget på Gløshaugen ved det gamle NTH. Realfagbygget er for øvrig et hårreisende stygt byggverk (se nederst på siden), der arkitekten har skaffet seg evig plass i skammekroken, dit også alle ansatte i Statsbygg bør sendes. Norges forskningsråd finansierer dr. stipendiater for perioder på tre år. Fra forsommeren 1996 til samme tid i 1999 var fokus på et forskningsprosjekt der målet var å studere hvordan dyr fra tungmetallbelastede miljøer er tilpasset forhøyete nivåer av Cd, Cu og Zn. Selv brukte jeg ca. 4,5 år fra jeg begynte dette arbeidet, til jeg sto der med dr.graden i hånda. En gledens dag i november 2000, kunne jeg kalle meg Dr.scient., etter å ha rotet rundt innen høyere utdanning i 13 år... Var det verdt det? Vel, absolutt ikke i kroner og ører, men kanskje på andre måter?
|
Ved Naustebekken og Litl Fjellsjø, Røros |
|
Sextus gruve ved Orvsjøen, Røros
|
Rugla i Holtålen kommune
|
|
Ørretfangst i Rugla |
Feltarbeid i Røros-regionenEtter å ha valfartet rundt i Midt-Norge en stund i 1996, valgte vi å fokusere feltarbeidet på to elver/bekker i Røros-regionen i Sør-Trøndelag. Vi, det vil si en dr. stipendiat fra kjemisk institutt og meg, samarbeidet om å gjøre det praktiske arbeidet i prosjektet. Kjemikeren skulle undersøke hvordan vannkjemien i elvene endret seg i løpet av året, mens jeg skulle undersøke hvordan dyr, dvs. ørret, i disse elvene responderte på varierende nivåer av metaller. I gruveforurensede elver svinger konsentrasjonene av metaller som Cd, Cu og Zn til dels betydelig i rytme med vannføringen. Under flomepisoder øker metallkonsentrasjonene, og fisken må tåle slike fluktuasjoner og være tilpasset toppnivåene som inntreffer under flomtoppene. De to elvene vi undersøkte var Rugla og Naustebekken. Rugla er en sideelv til Gaula, som mottar mye tungmetaller (hovedsakelig Cu) fra gruveslippene ved Muggruva, som ligger i fjellet over Rugldalen, dikterhøvdingen Johan Falkberget´s rike. Naustebekken er en bekk som forbinder Litl Fjellsjøen og Orvsjøen i fjellet vest for Glomos, og er en del av Glommavassdraget. Et lite sig fører Zn og litt Cd ned i Litl Fjellsjøen fra slippene ved Fjellsjøgruva, hvor en sinkblende åre ble prøvedrevet på 1950-tallet. Rugla og Naustebekken er derfor påvirket av forskjellige metaller, og ørretet som lever i disse vannsystemene tilhører genetisk atskilte populasjoner. Slik sett er dette interessante populasjoner å studere med hensyn på tilpasninger til tungmetaller. For mer om forskningsprosjektet se her. |
|
Dr. avhandlingOlsvik, P.A. 2000. Biochemical impacts of Cd, Cu and Zn on brown trout (Salmo trutta) in two mining-contaminated rivers in Central Norway. Dr. scient. thesis. Department of Zoology, NTNU. Avhandlingen var basert på følgende artikler: I. Gundersen, P., Olsvik, P.A. and Steinnes, E. 2001.
Variations in heavy metal concentrations and speciation in two mining
polluted streams in Central Norway. Environmental Toxicology and Chemistry,
20(5), 978-984.
|
Staute feltarbeidere ved Orvsjøen |
|
Centre Pompidou Trondheim. Norges styggeste bygg? |
Feltarbeidet starter tidlig |
|