Dette må sies å ha vært en spesiell dag. Selv hadde jeg nettopp ankommet på jobben rundt kl. 09.00. Som vanlig startet dagen med oppkobling av den bærbare iBook´en, med etterfølgende e-mail sjekk. Deretter ble det å skumme gjennom nyhetene på Aftenpostens internettsider. Og der hadde de nettopp lagt ut nyheten om at et fly hadde krasjet inn i et av tårnene ved World Trade Center (WTC), New York. Først trodde jeg det var snakk om et uhell, der et småfly hadde fått problemer i luftrommet over New York. Jeg fortalte så om dette til de andre på labben, som enda ikke hadde hørt om flykrasjet i verdensmetropolen ca. 30 mil nord for Baltimore. Vi slår på radioen, som til å begynne med har lite informasjon å komme med. Vi forsøkte også å sjekke flere amerikanske aviser og nyhetskilder på internett, men etter bare noen minutter blir nettkapasiteten sprengt. Hele internett blir fullstendig blokkert, noe som vedvarer i mange timer. Litt interessant var det også å merke seg at norske Aftenposten var raskere ute med nyheten med bilde av brannen i den første av skyskraperne enn de fleste medier i USA. Så mens vi på labben (undertegnede + tre amerikanere) forsøker å danne oss et bilde av hva som skjer, får vi på direkten høre at et nytt fly har krasjet inn i det andre tårnet ved WTC.

Dermed skjønner vi umiddelbart at det er snakk om en terroristaksjon. WTC ble også sprengt i 1993. Nå skjer utviklingen raskt. Vi får høre om flyet som styrter inn i Pentagon i Washington D.C., og litt senere om flyet som styrter i vestlige Pennsylvania. Spenningen stiger, da det opplyses at det fortsatt kan være mange kaprede fly i luften på Østkysten. Baltimore ligger jo midt i mellom New York, Pennsylvania og Washington D.C. Når vi får høre at "the south tower of the WTC" har kollapset, forstår jeg først ikke hva som skjer. Tror i en periode at det bare er antennen på taket av bygningen som har falt ned. Når jeg skjønner at hele bygningen har fallt sammen, begynner omfanget av katastrofen å gå opp for oss. Umiddelbart etter at det andre flyet har krasjet inn i WTC, begynner vi å diskutere hvem som står bak (the dirty perpetrators). Jeg spør Dave om han tror det er Bin Laden´s verk. Det blir diskutert om det kan være palestinske aksjonister, men vi blir fort enige om at dette må være Osama Bin Laden, da vi ikke kan forstå hvorfor forskrudde amerikanske høyreekstremister skulle foreta seg noe slikt.

En type som Timothy McVeigh kunne ha sprengt en bygning i Washington D.C., men høyst sannsynlig ikke stått bak noe som dette. Når omfanget av terroristaksjonen begynner å gå opp for folk, blir noen av amerikanerne mer og mer opprørte. Spesielt dr. studenten Jonathan fra Seattle er synlig ute av balanse. Det er ikke snakk om å få gjort noe lab-arbeid, så rundt kl. 11 drar jeg hjem for å følge nyhetssendingene som sendes direkte på alle kanaler. Det blir mer og mer klart at dette er en eksepsjonell dag. Jeg blir sittende hjemme i leiligheten et par timer for å følge med, før jeg returnerer til jobben for lab-møte kl. 14.00, som utrolig nok går som planlagt. Og professor Huang har ikke engang fått med seg hva som skjer denne dagen.

Impact site at Pentagon, Washington D.C.

David, in the lab, at Johns Hopkins

They were flagging intensely after Sept. 11

Hva skjer i Baltimore?

Nesten umiddelbart etter terroristaksjonen begynner politiet i Baltimore å sperre av deler av downtown, som også har en klynge med skyskrapere. Gitt nærheten til Washington D.C. (ca. 8 mil unna) frykter byens ledelse at også Baltimore er et terrormål. Mange gater blir sperret av, og politi utplasseres overalt i sentrum. Dagen etter er det mer eller mindre unntakstilstand i Maryland og Baltimore. De fleste offentlige bygninger holder stengt. Også skolene holder stengt denne dagen. Selv på Johns Hopkins University blir undervisningen avlyst denne dagen. Mens vi på labben jobbet som vanlig, selv om det siste døgnets hendelser selvfølgelig ble diskutert. Uvant for en nordmann var det å se alle studentene som satt i grupper på plenene rundt på campusen og ba til Gud (ikke Allah, antar jeg?). Selv om mange av de ansatte ved JHU fortsatt var preget av hendelsene, må det også sies at mange hadde en flegmatisk "dette angår ikke meg" holdning til det som skjedde.

Improvised memorial outside Pentagon

Outside my apartment in Baltimore

I forbindelse med en høstferietur til Canada et par måneder etter 11. september, kjørte jeg gjennom New York. Planen var å stoppe et sted på Manhattan, for å ta en tur ned til Ground Zero på halvøyas sydspiss. Men da jeg kom inn i Bronx, pakket trafikken seg og jeg ble sittende fast i bilkø i mange timer. Selv etter flere måneder, ble all trafikk i New york overvåket nøye. Så jeg fant ut at det var et håpløst prosjekt å skulle dra ned mot 42nd Street for parkering og derfra å gå ned til Ground Zero. Etter ca. 3 timer i kø, passerte jeg så Manhattan litt nord for Central Park og Harlem, og kjørte over George Washington Bridge over til New Jersey. Derfra bar det rett til Maryland og Baltimore. Så jeg fikk aldri sett Ground Zero i New York i tiden etter 11. september.

Litt senere tok jeg en tur til Washington D.C. for å se på skadene ved Pentagon, som bildene på denne siden viser. Her hadde oppryddingsarbeidet kommet godt i gang, og et stort kakestykke av Pentagon var fjernet der flyet hadde krasjet inn i bygningen. Til og med flytrafikken til og fra Ronald Reagan Airport hadde startet opp igjen, etter å ha vært stoppet i flere måneder. På en liten høyde utenfor bygningene hadde de etterlatte bygget en provisorisk "memorial site", med blomster og kors. Da jeg forsøkte å ta noen bilder av selve Pentagon utenom "impact"-området, kom soldater med M16 rifler springende mot meg, og jeg fikk krystallklar beskjed om at her var det fotoforbud. En diskuterer ikke med ampre soldater med rifler. I motsetning til i Norge, har disse guttene ammo i magasinet. På veien mot Pentagon like over Potomac River, kjørte jeg langs the Mall, området som huser the Washington Monument og the Lincoln Memorial, og som er omkranset av the White House, the Capitol Hill (kongressen) samt alle museene. Da jeg passerte nasjonalbiblioteket bak kongressen, kunne jeg se spesialister i hvite "månedrakter" drive med å gasse en av de anthrax-rammede bygningene som kongressen disponerer. Hele området var naturlig nok avsperret, og det sto politibiler på hvert gatehjørne. Og ved alle sentrale bygninger var det utplassert digre betongklosser for å forhindre at potensielle bilbombere skulle kunne kjøre helt opp til husene. Og da jeg litt senere på dagen var innom Museum of Natural History ved the Mall, måtte de besøkende gå gjennom metalldetektorer og alle vesker og poser ble nøye sjekket. Slik var det definitivt ikke da jeg noen måneder før 11. september besøkte samme museum.

Another plane above Pentagon